Er det ikke på tide å stille noen kritiske spørsmål om denne pandemien snart? Hvem skal bære ansvaret for at vi igjen må innføre restriksjoner? Og hvem må ta belastningen enda en gang?
Nå har vi levd i limbus siden mars 2020. Det er altså 21 måneder siden pandemien begynte å påvirke vår hverdag for alvor, og det kom stadige restriksjoner som medførte en inngripen i livene våre. Årsaken til restriksjonene som ble innført, var kapasiteten i helsevesenet, og det er ingen tvil om at helsepersonell ble vår tids store helter. Uten å være til skrekkelig skodd for det de stod oven for, gikk de på med krom hals og la ned en formidabel innsats for at alle som trengte hjelp skulle få det.
Så kom frelsen! Vaksinen! Bare vi fikk vaksinen skulle alt bli bra, og endelig kom den. De fleste har tatt dose en og dose to, og jaggu har vi ikke fått dose tre også. Booster-dosen som skal ende elendigheten.
21 måneder har altså gått, og nå strammes det inn med restriksjoner igjen. Det gjør at jeg mener det er på tide å stille noen spørsmål.
I løpet av disse månedene burde man jo tilegnet seg god kompetanse på kapasitet og hva som skal til for å øke den både på kort og lang sikt innen helsevesenet og spesielt innenfor intensivbehandling, men for meg virker det som vi er status quo.
Burde ikke Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap som har ansvar for at vi er bedre rustet til å møte de nye utfordringene, komme med noen anbefalinger om hvordan vi kan få økt kapasitet i intensivbehandlingen under katastrofer? Deres ansvar er å vurdere risiko og sårbarhet i samfunnet og være pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser. Hvorfor er ikke de mer på banen?
Jeg vil ha svar på hvor mange som trenger intensivbehandling under en ordinær influensaepidemi, og se dette opp mot behovet og kapasiteten som er i helsevesenet i dag. Jeg vil vite om vi drifter sykehusene forskriftsmessig, eller om vi etter 21 måneder fortsatt er på hælene og driver brannslukking?
Jeg vil vite alvorlighetsgraden på omicron sett opp mot en standard influensa. Er det egentlig så skummelt å slippe den løs? Burde vi kanskje nå få frislipp og få en slutt på denne pandemien en gang for alle? For å kunne mene noe om det, må vi vite hvordan det står til med kapasiteten innen intensivbehandlinger.
21 måneder har gått, og jeg er ikke imponert. Etter så mange måneder forventet jeg faktisk at vi hadde rustet opp intensiv-kapasiteten slik at vi ikke var så sårbar for kommende bølger. Jeg trodde de ansvarlige som ble tatt på senga av pandemien da den først kom, hadde fått beina ned fra skrivebordet og jobbet for å finne løsninger og forbedringer. Så feil kan man tilsynelatende ta.
Uansett om det kommer 100 rapporter på bordet, om hva som skal til for å løse utfordringene, kommer vi ikke i mål før vi har noen som evner å sette tiltakene ut i verk. Frem til da er vi prisgitt mer eller mindre gjennomtenkte restriksjoner, og du, jeg og resten av samfunnet betaler prisen for det..
Dette vil også jeg vite svaret på.
Jeg tror det er spørsmål de fleste stiller seg nå om dagen.
Vel talt. Kapasiteten er inntil 4000 pasienter, nå er det rundt 350. 19 innlagte på Drammen Sykehus iht pandemien. Media og politikere hetser, pisker og plager en bestemt gruppe i samfunnet og det heter seg at denne gruppen «sprenger» kapasiteten på sykehusene hvor det ikke er gjort noe for å øke denne beredskapen på nevnte 21 måneder. Man kan stille spørsmål til man blir blå, for om man for svar så blir det nye spørsmålet «er det sant hva dem sier»?
Ja, tenker vi må få noen uavhengige tall på bordet om hvordan utviklingen har vært.