Nå kjenner jeg at varmen gjør godt. Jeg har sovet som en stein under aircondition. Kanskje det var det jeg manglet for å få sove hjemme?
I går var jeg sliten. Skrekkelig sliten. Jeg forutså ikke den spenningen som ligger i å utlevere seg selv på den måten. Jeg har bestemt at det ikke skulle ha noe makt over meg, og hvis jeg sier det mange nok ganger blir det nok sant. Det forandrer likevel ikke det faktum at jeg var skrekkelig usikker på hvor lurt det er for meg som person å slippe masken og la andre få se bak fasaden.
Jeg ligger på stranda og nyter i dag. Utsikta mi er blant annet et nydelig lite fyrtårn. Tenk på teksten til Ola Bremnes..
Har du fyr? Har du løkte langs din vei?
Har du fyr? Et signal om riktig vei.
Ei lampe som lyse i mørke, som lose dæ bort og frem
Som tar dæ bort og hjemmefra men også tar dæ hjem.
Jeg tenker at jeg leter etter mitt fyrtårn, jeg er også på tur hjem ❤️
