Enkelte dager tar deg med storm. Man har forhåpninger, men så innfrir de så mye mer enn forventet. Tilfeldighetenes spill slo litt knock out på meg. Jeg møtte en tidligere kollega på flyet ned, og jeg tenkte det kunne bli hyggelig å ta en kaffe i lag, og i dag dro vi sammen på stranden.
I lys av at jeg ikke er spesielt god på relasjoner for tiden ble jeg overrasket over hvor herlig befriende og enkelt det var å sitte å snakke om det meste fra A til Å. Det ble en superdeilig og superlang dag på stranden. Fikk også masse skritt på Fitbiten. Det jeg også fikk var to sinnsyke blemmer på begge lilletærne, og ett solid innsekstbitt MELLOM låra! Dette ble bra. Jeg gikk haltende bortover veien hjulbeint som om jeg skulle hatt vann i begge knærne, med vannskrekk i begge to. Jeg legger ikke
Da ble det til slutt taxi, sprek eller ikke sprek..
I går kveld var vi oppe på fjellet og kjørte en tur. Det var mye svalere der, og en utrolig vakker utsikt.
Godt å få gå litt etter å ha fått i seg maten. Da vi skulle kjøre ned, kjørte vi oss bort. Vi kjørte hit og dit i mørket. Ingen skal si de er gode på å sette opp merking rundt om i Alanya. Jeg lo så tårene trillet. Se for deg gangsterfilmer med et narkooppgjør på fraflyttede steder. Jepp! Sånn var det!
Nå skal håpefulle skru aircondition på fullt og bare nyte, og det blir hotellkos eller nye eventyr senere vites ikke på nåværende tidspunkt.
