Det merkes fra man sier «God morgen».
Det kommer ikke lett og uanstrengt. Man må dra ordene ut av seg selv. Mottakerne er heller ikke spesielt velvillig med svar. Ingen smiler og prater lett, og alle går som zombier mellom bad, kjøkken og stue.
Det er morgenstell, frokost og matpakke-smøring. Det er om å gjøre og ikke treffe hverandre i en skarp sving. Ingen må komme med brå bevegelser eller plutselige utbrudd.
Ingen sier noe om det, men alle kjenner at det er en anspent stemning i huset som gjør at det ikke er rom for noen diskusjoner. Det er den dagen da lunta er ekstra kort.
Det er mandagsmorgen og det skal så himla lite til.
Det plinger i telefonen min, og jeg ber Vesla sjekke hva det er.
Hun sukker tungt og svarer: «Det e varsel fra fitbiten din om at du kommer til å få mensen i dag, men du har vel allerede fått den siden du e så sur!» 🙄😂
