Jeg er så enig og uenig som det går an!
Det er helt GRUSOMT at foreldrene kjøper så himla dyre ting til sine håpefulle. Det være seg telefoner, sko, vesker og klær for en hel liten formue. Det er til å grine av!
Fy flate altså! Enn at vi foreldre viser barna siste veska fra Louis Vuitton, og sier at dette er IT, det MÅ du bare ha! Vi blar opp kredittkortene og sauser ut penger på barna. De MÅ ha det siste av det siste!
Jeg bruker å vise Vesla alle nye telefon-modellene og be henne ønske seg det. Det går nesten fire timer med reserch på hvilken foundation som er best, og hvilke koster som er best å blende med!
Jeg har fortalt Vesla at det kun er Holzweiler som duger og hun bør bare bruke pink undertøy fra Victoria Seecret. Det er en selvfølge at det er Fila og Dr. Martens på de små søte tottelottene hennes. Ingenting er godt nok for unge håpefulle.
DET ER JO IKKE SÅNN DET ER!!!
Hvor henter barna slike holdninger fra? Jo, det skal jeg si dere. Det kommer fra influencere som har en stadig yngre fanskare å forholde seg til. Det er der ungene henter inspirasjonen til hva de ønsker seg. De ser sine fantastiske forbilder fortelle om de FANTASTISKE sminke produktene de bare ikke FATTER at de har klart seg uten. Det er et MÅ HA for å se ut som influenceren selv. Poenget er at det mest sannsynlig ikke er myntet på disse unge følgerne, men de ser også reklamen.
Klart foreldrene har et ansvar for å si nei, men tenk over følgende:
Blogg
De fleste (70%) leser blogg på månedlig basis, mens ca en av ti, eller 150 000, er daglige blogglesere. Nesten 6 av 10 unge leser blogg, 2 av 10 over 60 år. Ipsos har også registrert en klar kjønnsforskjell; to av tre blogglesere er kvinner. Temaene som det skrives om spenner seg over et bredt spekter, karakteristisk er at bloggerne opererer i ulike nisjer.
(Tall fra 2017)
Hentet fra Sosialkommunikasjon.no
Disse unge leserne blir presentert for produkter helt ukritisk. Det er vesentlig mindre reguleringer på hva som kan reklameres for på blogg, instagram og snapchat, kontra en ordinær TV-reklame, men det er ikke dermed sagt at det er fritt frem for alt. Endel regler må man følge. Barnevakten.no skrevet en artikkel om dette som jeg legger ved her. Problemet blir når man reklamerer for “voksne” produkter og voksne lesere, men målgruppen for bloggen er vesentlig yngre. Da skaper man et behov i et marked som produktet i utgangspunktet ikke var ment for, men salg er salg! Ikke sant? Ungene er bare collateral damage.
Vesla fikk inn en annonse for vitaminbjørner som ville gi et nydelig hår, på snapchat, til tross for at hun bare skulle ha tilgang til familie der. Dette var reklame via en influencer. Hun hadde lagt inn at hun var 12 år, for å kunne ha snap med min tillatelse. Likevel fikk hun da inn dette fantastiske tilbudet. Bare 299 for en boks, også abonnement for å få tilsendt mer når hun var fri. Hun er da fortsatt bare 12 år!!!
Selvsagt ble det huskestue her da dette kom i posten, og leverandøren fikk beskjed om at dette var å anse som gave da det var solgt til en 12 åring. Han la seg skinnflat og slettet avtalen umiddelbart. Jeg betalte for for første forsendelsen.
Poenget her er at jeg ville aldri latt henne kjøpe disse greiene, men ikke vært klar nok på at det ikke er aktuelt å kjøpe noe som helst fra slike reklamer. Også fikk jeg meg en over snuten for å la henne få snapchat som 11 åring. Jeg måtte bare ta konsekvensen av det selv.
Det er sannsynligvis store geografiske forskjeller på prisnivået, for problemstillingen er den samme her nord, men summene er ikke så høye som det har vær referert til. Men ja! Det er vi voksne som kan sette en strek for galskapen! Det er vi som er for ettergivende, men vi skaper ikke behovet i dette markedet.
Det som kanskje gjør meg litt trist, er at dette ikke er et nytt fenomen. Det eksisterte da jeg var ungdom også. Levi’s bukse, Millet jakke og Ball genser var greia! Ja, jeg hadde alt det. Jeg ville ikke skille meg ut! Jeg ville være en i mengden. Tror dere ikke at vi også var rimelig rå på øyenbrynsdans da noen uten riktige remedier gikk forbi. Det er faktisk 35 år siden, men det er like aktuelt. Vi må lære ungene våre at det materielle betyr ikke noen ting! Det er personen som betyr noe. Egenskapene. Om venninnen har fem vesker fra Gucci betyr ikke det at hun er mer verdt eller mer lykkelig. Det er bare ting! De betyr ikke noe i det lange løp.
Som fembarns mor har ingen av mine barn fått shoppe seg til å føle seg vellykket. Det har det bare ikke vært økonomi til. Det betyr ikke nødvendigvis ikke at de ikke har hatt både Victoria Seecret, Holzweiler, og Dr. Martens. Det betyr at de har måttet spare til endel av det selv, og derfor også forstått hvor dyrt det faktisk er. De har aldri fått stå på egne bein i min lommebok, de har klart seg selv!
Vi som er foreldre er de eneste som kan sette en stopper for dette. Vi må slutte å kjøpe barna våre sosial anseelse gjennom materielle goder, og ikke minst; Vi må være krystall klar på at det ikke er det materielle som er avgjørende for hvor flott et menneske er. Det er det indre. Barna våre speiler de verdier vi overfører til dem, de er en refleksjon av oss foreldre.
