Ingen klarsynte har kommet meg til hjelp, og i dag har jeg virkelig hatt en bedriten dag. Hvordan i Herrens navn kunne jeg klare å rote bort ei bunadskjorte og ei bunadveske? Hele dagen på jobb satt jeg å spekulerte på hvor det kunne ligge. Jeg ble mer og mer irritabel!
Da jeg kom hjem ble det en kjapp middag, så var det bare å lete. Alle skuffer og skap ble ende vendt. Loftstua hvor kaos har hersket, kom under sirlig kontroll, men det jævla bunad-styret var og ble borte!
Til slutt måtte jeg krype til korset og ringe Snuppa og bekjenne mine synder. Selvsagt ble hun lei seg og irritert. Hun snappet litt til meg, og jeg svarte at sist jeg så det, var etter 17.mai, og da lå bunaden slengt på gulvet! Vi avsluttet samtalen litt smågrettent, og jeg hadde svart samvittighet.
I frustrasjon kjørte jeg for å kjøpte softis som plaster på såret. Det var akkurat det jeg trengte. Litt nytelse på en stress-dag, før jeg gikk i gang med letingen igjen. Slår magen krøll på seg, kan dagen likevel ikke bli stort verre!
Jeg hadde ikke før reist meg for å begynne ny manngard, før Snuppa ringte igjen. «Du så IKKE bunaden slengt på gulvet!» Akkurat! Nå skulle hun krangle med meg fordi jeg hadde slamret litt med leppa. Hun hørtes noe triumferende, men blid ut. «Men du træng ikke å leit mer!
Skjorten og veska har vært hos mormoren til en venninne til stryking og reparasjon! Der hadde det vært siden 17. mai i fjor. Jeg kjente på en enorm lettelse. Det var ikke meg som hadde rotet det bort. Det var henne selv!
Så da ordnet det seg for snille piker, og den klarsynte som kom til unnsetning, var Snuppa selv! Og jeg, jeg var uskyldig!
Tipper du var letta da dere fant ut hvor skjorte og veske var.
Jeg var overlykkelig og veldig lettet! 😅
Just another day i livet for familien Gal, m a.o 🤣😂🤣😂
Jepp! Men en god dag for mor! 😂