Vesla ville ha hjelp til leksene i dag, og selvsagt kunne jeg hjelpe. Skulle da bare mangle. De har lekser for en hel uke, men med så mye fritidsaktiviteter, må vi få det meste unna i løpet av onsdagene. Hun hadde norsk, matte og naturfag, og mor stilte velvillig opp , først med norsken. Jeg skulle lese over, og vise henne hva hun måtte korrigere på en tekst hun hadde skrevet. Det funket i TO minutter før det gikk til iceing og krutt-tønna støk på dør og rett inn på rommet. Jeg var åpenbart en bunnsolid dust, og skrive kunne jeg i såfall ikke!
Etter noen minutter ba hun om godt vær, og kom tilbake. Denne gangen var hun vesentlig mer samarbeidsvillig og vi ble omsider ferdige. Så var det matten. Holy Molly! Om jeg ikke hadde vært dust før, ble jeg det i allefall da, og Vesla strøk atter en gang på dør. Nå var jeg definitivt årets super dust. Hun var så forbannet at hun ringte pappa’n. Han skulle heller hjelpe, for jeg var komplett udugelig.
Jeg tok med meg Snuppa og Lille Storebror på butikken. Best å la geniet arbeide i fred. Heldigvis var hun blid som ei sol da vi kom tilbake, og pappaen ble geni-erklært.
Jeg var lettet, for intensjonen om å ha en fantastisk fin dag, hang i en tynn tråd ei stund. Det var faktisk oppe til vurdering å sende melding til skolen om at Vesla skulle fritas for lekser resten av skolegangen, men Vesla er en unge som lærer best med mengde trening.
Uheldigvis husket jeg plutselig at hun også hadde naturfag lekser, og dristet meg til å spørre om hun var ferdig med de også. Strike tre var under oppseiling.
«NÅR Æ HAR LÆKSA FOR EI UKE, TRENG Æ IKKE GJØR ALT PÅ EN GANG! Æ KAN GJØR NÅ I MÅRRA OGSÅ!»
Mor skjønte at strikken var tøyd til bristepunktet, og faren for et vulkanutbrudd var nært forestående, så her var det bare å trekke seg unna. Lekser er definitivt et ikke-tema resten av denne uken, for ellers utløser jeg nok en aldri så liten familie-tragedie i heimen. 😂
