Ikke alt som skal prøves

Vesla altså..

Den lille sukkerungen danser jo hele tiden nå, og er kommet til det punktet der hennes dansepedagog holder på å terpe med henne på å tøye kroppen godt, slik at hun blir myk og ledig i alle ledd. I går var hun på drilløvelse etter at leksene var gjort. Da måtte det tøyes i alle himmelretninger. Hun lå på gulvet og vred kroppen i alle himmelretninger, og jeg satt egentlig bare i sofaen, stum av beundring og lurte på hvordan hun klarte det.

Jeg måtte prøve litt jeg også, men kapitulerte etter å ha vridd meg noen få grader. Her var det fare for både whiplash og hekseskudd. Så artig ville jeg ikke ha det, men jeg måtte jo imponere med at jeg fikk tærne opp til munnen, og det er ikke bare bare for ei 50 år gammel dame. Dog måtte det rå muskelkraft til på slutten. Det er nok ikke lenge til den øvelsen er en saga blott, for forfallet er merkbart.

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

“Klar du å slikk dæ sjøl under armen?” Jeg så på Vesla som lå der å lo mot meg. Var ungen gal? Jeg sa til henne at det var ekkelt, men hun fortsatte bare å le av meg og forsvant inn på badet for å få seg en dusj. Strekkøvelsene var unna gjort for denne gang. Da hun var gått skjedde det. Jeg lå flatt ut på sofaen, og var helt alene hjemme i hodet mitt. Jeg strakk hendene godt over hodet. Slikke seg selv under armen!? Det er nå forskjellig den ungen kommer med til tider. Det er jo ikke mulig? Så, helt uten at vettet var påkoblet lå jeg der og forsøkte! Det syke er at det faktisk går an..

Vesla får altså frem det verste i meg til tider, og da er det sånn at man kjenner at man ikke er riktig vel bevart av og til. Det er faktisk ikke alt som skal prøves!