Hvor er min push-present?

Nå er det jo noen år siden jeg fikk barn sist, snart 14 år for å være nøyaktig. Ja, det er faktisk ganske snart 30 årstiden jeg ble mamma for første gang også, så Storesøster og jeg har snart jubileum.
Det å få barn nå, er nok ganske forskjellig fra da jeg ble mamma. Ja, ikke selve fødselen, for den har foregått på samme måte gjennom tidene, men all virak rundt det å få barn. Nå er det nesten reine sirkuset når man blir gravid. Store arrangementer fra man forteller at man skal ha beibi, til man har fått det lille nurket.

Jeg skal ikke nekte for at jeg har sett de mest sjarmerende, nydelige og morsomme måtene å fortelle omverden at man var gravid. Mange foreviger dette og legger det ut på SoMe, til forlystelse og inspirasjon for andre. Jeg har aldri gjort det, men det var litt morsomt ETTERPÅ, når mamma fant ut at Lille Storebror meldte sin ankomst. Det var ikke det mest gunstige tidspunkt, men skitt au! Jeg hadde bare ikke lyst å si noe til mamma, for da regnet jeg med å få en salig tirade om hvor uansvarlig jeg var. Jeg var 25 år, mor til to fra før, student og uten fast inntekt. Det var vel ikke optimalt, jeg ser den. Så ble jeg skrekkelig syk og måtte på legevakten. Der konstaterte de lungebetennelse, og jeg fikk penicillin. Mamma skulle hente den på apoteket for meg, og kom hjem lettere hysterisk, for nederst på lappen stod det OBS: Pasienten gravid..

Det å lage til store fester for å avsløre barnets kjønn var helt ukjent på den tiden jeg gikk gravid. Faktisk ville ikke majoriteten av de som fikk barn, vite kjønnet før barnet ble født. Nå avsløres det i det ene stuntet villere enn det andre. Også det er jo foreviget og delt på SoMe. Med Snuppa sutret jeg meg til å få vite kjønnet, og jordmoren var rimelig sikker på at det var en jente. Det var ikke mindre stas selv om vi visste hva det ble, bare mer praktisk å gjøre alt klart, selv om vi ble advart at det kunne være feil. Da Vesla meldte sin ankomst, var pappaen skråsikker på at det var en gutt, så når jordmoren sa det var ei til jente, ble han så lang i maska at både jordmoren og jeg begynte å le. «Hæ! Ei til med sprekk i forstillinga? Å æ som prøvde å slørv inn en gutt!» Men videre festligheter ble det ikke.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Babyshower begynte vel sånn smått å bli litt av da jeg gikk gravid med Vesla, men fortsatt syntes jeg det var litt rart, så det var aldri et tema i min vennegjeng. Det var en sær greie amerikanerne holdt på med. Det var mer vanlig at venninnene kom med en barselsgave når de kom for å se på beibien og øse ut med velmenende råd. Da hadde de med seg kake og andre godsaker, og det ble en hyggelig greie til den nybakte mammaen sovnet av i sofakroken, totalt utslitt.

Så push present.. Jeg begynte åpenbart å få barn for tidlig, og det var åpenbart at pappaen ikke betalte nok formueskatt.

Også når jeg fikk barn kom pappaene med gave etter fødselen. Det var gjerne en diger blomsterbukett og litt digg fra kiosken, og en liten bamse til den nyfødte. På rommet der vi lå etter fødselen, var det reine blomsterbutikken, og som den allergikeren jeg er, husker jeg at jeg gikk konstant med tett nese og rennende øyne mens jeg var på føden. Det å få andre gaver, kan jeg ikke huske var vanlig. Jeg har sett en reality-serie om noen amerikanske kvinner som får fancys biler, diamanter, reiser og skjønnhets-operasjoner i gave. Det var sånn det skulle vært når jeg var i min produktive fase i livet. Tro med fem barnefødsler på rappen! Det hadde gjort seg.

Jeg undrer meg på om slike sedvaner ikke burde ha tilbakevirkende kraft? Utbetales som bonus når barnet blir 30 år? Growing-up-present!  I så tilfelle kan jeg bli en holden dame, for jeg får 30 åring i hus både i år og til neste år. Ja! Til ekstragaver til mamma! Jeg ønsker meg en Volvo XC60, og det synes jeg jammen ta jeg fortjener!