Jeg er helt alene hjemme i flere dager nå. Det er helt magisk. Ikke ansvar for noen andre enn meg selv og håballene. Vesla er på klassetur i Lofoten, og er ikke ventet hjem før på søndag. Nå skal dagene nytes i ensom majestet. Jeg rakk akkurat hjem til Bodø Glimt kampen etter at jeg hadde fulgt henne til båten. Hun virket ikke lei seg for å reise, tvert i mot. Mor var ikke lei seg i alle fall.
Kampen var ulidelig spennende, og etter en real sliteseier vant glimt 3-2. Det var mye rart spill på banen, og tidvis var jeg ganske nervøs, frustrert og pittelitt grinete. Skal tro om ikke jeg var like sliten som spillerne etter kampen etter all kjeftingen? Men med seier ble det en perfekt start på aleinemamma-helga, og lykken var stor!
Disse dagene alene skal fylles med mening. Jeg har endel ting å gjøre ferdig på jobb, så jeg skal være hjemme i min egen boble. Jeg skal prøve å komme meg litt i forkant av gjøremålene. Det er der jeg liker meg best, selv om jeg er rå på prokrastinering. I tillegg må jeg få vasket og ryddet litt, for på søndag skal vi feire Lille storebrors bursdag, selv om det er noen dager siden han hadde fødselsdag. Aldri for seint å feire go’ gutten. Da blir det nok en aldri så liten kake også. Ut over det skal jeg ha late Heidi-dager. Det betyr at jeg skal gjøre akkurat det jeg har lyst til, og har jeg ikke lyst til det, ja da gjør jeg noe annet. Jeg skal nok få dagene til å gå!
Vet du, å se på sånn sport er farlig. Jeg har enda varige mén etter min mors sports-titting på tv, hvilket resulterte i plutselige og meget høylytte hyl som da også resulterte i både våt underbukse og karius- og baktushår øverst på liten gutt.. 🧌🐰
Hahaha! Jeg syns jeg ser det for meg!