Skjebnens ironi og min store forbannelse!
Det er helt klart at jeg har en stor svakhet i livet. Det vil si, pila på vekta sier at det definitivt er flere, men jeg elsker softis. Jeg elsker generelt melkeprodukter. Melk, is, yoghurt. You name it!
Da er det min store forbannelse at jeg er laktoseintolerant. Jeg har ikke vært det hele livet, men da jeg ble gravid med Snupsi-ungen jeg fryktelig dårlig midt i svangerskapet. Etter masse prøver ble det klart at laktose er gift for kroppen min. Jeg holder meg unna melk så godt jeg kan, men små mengder i sauser etc. går bra.
De siste dagene har graderstokken vist tosiffret plussgrader her, og etter en heller fraværende vår kjennes det ut som vi gikk rett på sommer. Sommer betyr is. Det har jeg fått i meg masse laktosefri is. Problemet er et det IKKE er like godt som de isene med laktose. Merkelig nok har alle tre jentene også laktoseintoleranse, men ikke guttene. Siden majoriteten har, må guttene finne seg i laktosefri kost her hjemme.
I ettermiddag kapitulerte jeg og dro Vesla med meg i fortapelsen. Vi dro på Esso og kjøpte hver sin softis. Jeg var euforisk. Vesla spiste halve sin, så var hun mettet. Gårdigheten tok meg, og jeg spiste resten. Siden jeg visste hva jeg hadde i vente, signerte jeg med å drikke en cappucino fra Starbucks.
Det gikk som det måtte gå, Fra å se ut som jeg var fire måneder gravid til åtte på bare en halv time. Så kom mageknipen. Selvpåført helvete bare fordi jeg hadde et bitte lite svakt øyeblikk med dårlig selvkontroll. Siden Vesla hadde mer vett enn mammaen gikk det bra med henne, men mens jeg lå på sofaen og hadde det som verst kom det tørt fra henne:
-Det der e KUN din egen feil det her, og tenk hvis æ også hadde lagt sånn der? Da hadde det også bare vært din feil. Æ e tross alt bare en onge!
Forbannet altså! Her ligger jeg som en jævlig stor sperreballomg med vondt i magen OG dårlig samvittighet! God søndagskveld til dere andre!
