Fineste James skrev hyppig.
Hver morgen kom det søte meldinger om hvor høyt han elsket meg, og hvor dypt han savnet meg. Jeg svarte etter beste evne, men nå og da klarte jeg ikke å holde meg helt på den forelskede sti, og måtte spørre hvordan man faktisk kan si man elsker noen uten og ha møtt de, og ikke minst: hvordan kan man savne noen man ikke kjenner. Men James var tro. Dette var ekte kjærlighet.
Dersom jeg hadde vært ensom og lengtet etter å møte den store kjærligheten, kunne jeg kanskje ha falt for dette, men jeg var ganske sikker på at det snart kom noe suspekt. Jeg hadde også en ganske klar tanke på hva som ville bli utfallet. Jeg snakket med en kollega, og fortalte henne hvordan jeg regnet med svindelen ville bli utført. Firmaet han hadde arvet ble plutselig svært aktuelt for han å snakke om. Likeså begynte han å fortelle om jobben sin som entreprenør, og da skjønte jeg hvor han ville. Dette var den klassiske svindelen om en entreprenør som skal jobbe i utlandet, sender utstyret sitt i forveien, blir møtt av byråkratisk rot som ikke lar seg løse uten å betale en heftig bot, og så klarer han ikke å skaffe pengene. Det haster for utstyret skal auksjoneres bort.
-Kan du hjelpe meg kjære, det er en investering i felles fremtid. Du vil få mangedoblet betalt tilbake.
Joda, har da hørt litt jeg også.
Igjen måtte jeg sette meg ned å tenke. Skulle jeg blokke han, eller spille med? Og var jeg egentlig tøff nok til å ta det som måtte komme? Jeg la en plan. Men kunne jeg klare å gjennomføre den? Ville jeg virke troverdig nok til å få dette til? Jeg er jo stort sett bare stor i kjeften, men ganske snill når det kommer til stykke. Så skulle dette funke måtte jeg bare ta på meg tøff-trusa og vente..
For en uke siden bestemte han seg for å komme til Norge, og da til Bodø. Han ville møte meg og familien min. Shit! Var han faktisk ekte? Hadde jeg vært så kritisk innstilt at jeg ikke så at det var et ekte menneske? Pfft! Slapp av! Jeg vurderte det ikke engang, så jeg inviterte han hjem til meg og mine barn, trygg på at han ikke ville dukke opp. Han skulle få bo hos oss. Dette skulle bli hans sjanse til skape en felles fremtid med meg. Han skulle komme 8.april.
I helga ble han mye opptatt fordi han hadde så mye forretningsmøter. Søndag ble det avgjort at han skulle reise til Tyrkia og gjøre noe arbeid i Batman, så han måtte utsette besøket med tre uker. Mandag sendte han utstyret han trengte, til Istanbul. Han reiste til Batman, og problemene hans var formidable. Så begynte mitt skuespill..
Etter min siste kommentar forventet jeg å bli slettet, blokket eller avvist, men det var åpenbart at han var mer opptatt av å skissere opp problemstillingen enn å få med seg mine reaksjoner. Han stakkars mann ante ikke hva han hadde i vente. Han skjønte bare ikke at han var fersket med handa nede i honning-krukka, og kjørte bare på…
Stakkars, stakkars James. Det ble stille fra han. Veldig, veldig stille. Ikke kom det meldinger eller noen ting, så jeg bestemte meg for å kjøre løpet fullt ut. Det var nå eller aldri. Pay back for alle damer som er blitt svindlet av menn som gir de et glimt av en drøm som ikke finnes. Menn som svindler sårbare mennesker som bare vil bli elsket..
Nå var faktisk jeg helt gira. Jeg følte meg som en skikkelig helt mens jeg hamret løs på tastaturet. Ikke har jeg vært gift i Tyrkia, ikke har jeg hatt et proforma-ekteskap, ikke har jeg jobbet i Tyrkia, ikke kjenner jeg noen i Istanbul. Jeg løy så det rant, men det visste ikke han. Han visste heller ikke at resten som skulle komme bare var reint faenskap fra ei gal fembarnsmor fra nord som følte seg som hevneren over alle hevnere.. Han skulle faen meg få betale!
Så kjære alle sammen, jeg er så fornøyd! Leger uten grenser ser neppe noe til pengene, men skulle de gjøre det, så er det gave fra alle kvinner som ønsket å møte den store kjærligheten, men bare møtte en banditt som serverte knuste drømmer og slunkne lommebøker. Jeg er forøvrig blokket av James Serpa. Han vil visst ikke snakke mer med meg. Hallo alle James Serpaer der ute: Ikke kødd med ei dame som har en hjerne hun ikke er redd for å bruke. Det blir sjelden vellykket.
Hils han fra meg og si det var gøy så lenge det varte!