Mamma’n til Vesla treffer sin egen tinder-svindler

Meg og dating er blitt et merkelig fenomen. Jo lengre jeg er “singel”, dess mer skeptisk blir jeg. Helt klart at det har en sammenheng med at jeg har vært inne på noen dating apper. De man møter der har mange forskjellige agendaer. Noen vil ha nudes, andre vil ha sexdate, noen vil ha en vanlig date og noen vil bare chatte. Jeg er vel i sistnevnte kategori.

I slutten av februar begynte jeg å chatte litt med James Serpa. En kjekk mann skulle man dømme etter utseende, men ganske kjedelig og ordinær å snakke med. Jeg har litt sånn av/på forhold til disse appene, og bruker de egentlig mest når jeg kjeder meg, så når han spurte om å få adde meg på whatsApp tenkte jeg at det var greit. Han var harmløs nok.

Ja, sånn begynte det da. Han tekstet endel, og var både hyggelig og reflektert, men skrekkelig kjedelig. Jeg spekulerte på om jeg skulle fortelle at jeg hadde møtt drømmemannen for å bli kvitt han, men så begynte det å bli interessant. Han fortalte om sitt ensomme liv. Foreldrene døde da han var barn, han vokste opp hos en onkel. Han var skilt, hadde ingen brødre eller søster. Han hadde arvet et firma av sin far, det var eneste grunnen til at han fortsatt bodde i London. Det eneste han ville var å bli elsket… Og han elsket meg så høyt. Jeg var kvinnen han alltid hadde savnet, og jeg skulle være hans til the end of time.. Tinder-svindler i annen forkledning altså.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

På det stadiet tenkte jeg i beste fall var dette bare en creepy fyr. Hvem er så desperat at de skriver om kjærlighet uten å kjenne vedkommende? Han påstod at vi bare har ett liv, så det var på sin plass å ta imot de gavene livet gir. Jeg var kjempe nysgjerrig på hva han egentlig var ute etter. Høyst sannsynlig penger. Jeg var litt usikker på om jeg bare skulle slette direkte, men hadde så lyst å se hva slags påstander han skulle komme med, og bestemte meg for å spille med for å se hva som hendte.

Så begynte historiene å slå sprekker. Han glemte at han var skilt og ble plutselig til enkemann. Han hadde aldri vært i Norge, men plutselig hadde han vært i Molde. Foreldrene gikk bort da han var barn, slik at han vokste opp hos en onkel. Så var det bare moren som gikk bort da han var barn, og han vokste opp hos sin far. Jeg advarte han og sa jeg hadde fotografisk hukommelse, men det virket ikke som han skjønte at det var et hint til at han faktisk var på tynn is..

Jeg viste jeg hadde med en uærlig mann å gjøre, og alle med sine fulle fem ville nok ha slettet og blokket der og da, men jeg gikk i tankeboksen. Hvorfor skulle jeg slette og blokke? Kunne jeg klare å snu spillet hans mot han? Ta en sleip snu på det hele, og ikke være offer for å ha snakket med en luring, men være smartere enn hans og spille spillet hans bedre en han?

Jeg mente bestemt at jeg skulle klare det, men spørsmålet var bare om jeg hadde mage nok til å gjennomføre? Klarte jeg å spille forelsket nok til at han trodde han faktisk hadde meg der han ønsket? Jeg er ikke sånn hjerte/smerte dame, så jeg måtte virkelig ta meg sammen for å få dette til. For jeg hadde bestemt meg: Pay back is a bitch!