Jeg kjeder meg noe aldeles i kveld!
Så mye at jeg faktisk er veldig bekymret for mitt eget ve og vel. Jeg har nemlig hentet frem gitaren.
Gitaren er bare fremme når jeg er skikkelig stresset i kroppen. Rart at musikk kan få skuldrene langt unna ørene. Men ikke i kveld. I kveld har jeg ikke ro til å gjøre noe! Det ble tre grep, og så gadd jeg ikke det mer.
Jeg er så lei av å holde meg hjemme!
Jeg vil ut å reise igjen. Dra ut i verden å se nye steder og nye mennesker. Oppleve nye kulturer. Litt sol hadde ikke vært å forakte heller.
Jeg drømmer om varme, late dager med sand mellom tærne og ei god bok i handa. Bare noe annet enn det som har fylt dagene i det siste.
Nei, er vel bare å gi opp!
Vi holder ut. Blir hjemme. Alene! Alt for helsa til tross for at jeg kjeder meg på grensen til vanvidd. Kanskje jeg skal vekke Vesla og høre om hun vil spille kort? 🤔
Det begynner for alvor å gå på stumpene løs for alle og enhver nå, tror jeg. Nå har disse tiltakene pågått såpass lenge at vi har nådd et punkt hvor jeg er stygt redd for at en fortsettelse i dette sporet stort lenger nå, er ensbetydende med å spille russisk rulett med forstanden til store deler av befolkningen.
Ja, like før jeg tilter her hjemme!