Første skoledag

Jeg ble minnet om et vakkert, men også et litt sårt øyeblikk på Facebook i dag. Bilder og tekst som gikk rett i hjerterota på en garvet mamma. Minner fra syv år tilbake. Den dagen Vesla ble skolejente. Minner fra første skoledag, og ei lita jente som var så utrolig spent og nysgjerrig på det som ventet.

Det er så lenge siden, men det kjennes ut som det var i går. Hun var fortsatt så liten og trodde alt i verden dreide seg om henne. Alt var snudd på hodet, og lite visste vi hvordan hverdagen vår skulle bli. Det var henne og meg alene, og alt var fortsatt kaotisk.

Jeg husker den dagen og ikke minst de såre følelsene av ensomhet. Rundt meg var det små familier bestående av mor, far og førsteklassinger, og mange hadde med seg besteforeldre i tillegg. Vesla hadde bare meg. Det var første gang jeg begynte å tenke på om jeg var nok? Ville jeg kunne fylle rollen som mamma og pappa i hverdagen?

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Det er syv år siden, og verden gikk jammen videre da også. Dagen ble fin, og hverdagene ble strukturerte og fine på det jevne. Vi fikk det til sammen, Vesla og jeg. Vi har opplevd masse sammen på godt og vondt, Vesla og jeg. Og forhåpentligvis har vi ennå mange kapitler igjen å skrive sammen.

Så til alle mammaer og pappaer som følger førsteklassingen sin til skolen alene, og virkelig savner noen å dele et slikt øyeblikk med, det er sårt men det blir bra. Om syv år er det kanskje du som sitter å ser tilbake på bilder og mimrer. Kanskje er det dere som har en tenåring som brått er blitt så stor at ungdomsskolen står for døren.
Selv om melankolien tok meg et øyeblikk, så heier jeg på deg som står der jeg stod for syv år siden. Det går bra, og verden går videre etterhvert. Lykke til med første skoledag.