Jeg har klart meg i nesten to år uten å ha behøvd å sjekke meg for noen covid-smitte. Det har jeg vært veldig fornøyd med, men jeg ønsker jeg kunne si at det skyldes at jeg har vært så nøye med smittevern hele tiden, men det er det ikke. Det er fordi det har vært så lite smitte her oppe. Så mest flaks altså.
I dag var det bare å krype til korset. Jeg klødde litt i halsen og nesa begynte å renne. Det kunne være allergi, men med så mye smitte, var jeg usikker. Det var vel utgjort. Endelig tar samfunnet første steg mot å åpne opp, også skal jeg legge meg syk! Også midt i årsoppgjøret! Nei, det kunne vel ikke passet dårligere? Nå er det vel ikke sånn at det noen sinne passer å bli syk, men noen tidspunkt er verre enn andre.
Det var bare å krype til korset og finne frem en test. Først i halsen så jeg stod tvekroket og brakk meg, så i nesen. Ja, eller i bihulene tror jeg. Når jeg så tenkte på at jeg hadde samme pinne i halsen og SÅ i nesen, var det ny runde med å brekke seg, men testen ble tatt.
Jeg var litt spent på svaret, men ingen grunn til bekymring. Den var negativ, og det var jo positivt.
Altså, jeg får nyte alle godene med gjenåpningen sammen med alle andre, så bare å feire! I kveld ble det feiret med litt trening, og det var på tide, for når koronaen er på retur, bør korona-kiloene også være det, men det virker ikke som det er helt sånn. Her skal jeg få slite, men jeg er endelig i gang!
