Nå kjennes det unektelig som om jeg har brent mitt lys i begge ender, og at nettet snører seg sammen rundt meg. Eneste muligheten jeg har for å komme i mål i tide, er å sette inn et ekstra gear, og gå på med krum hals. Nå gjelder det!
Denne gangen er jeg ikke i skvis med tiden fordi jeg har drevet med prokrastinering, men fordi jeg har vært tidsoptimist. Evig optimist som alltid, men denne gangen har jeg møtt på kvist! Tiden lar seg ikke tøye, og jeg har så mange andre ting som også skulle vært gjort. Prioriteringslisten min er vannrett og ikke loddrett.
Samma det! Jeg har en plan om å komme i mål i tide, det finnes ikke noen andre alternativer til det. Det betyr at jeg må koble inn turboen, men det kan jeg gjøre i morgen, for i dag har jeg ikke tid. I dag har jeg kosedag med Mimmi-ungen og Lille Gull. Godt å få bruke litt tid med de to hjertebarna mine. Selv om vi alle er litt gåen etter en lang dag, får vi til de gode samtalene mens Mimmi ligger lettere henslengt på sofaen.
Husk gode pauser mellom alt du må gjøre i turbofart! 🙂
Ja, det tvinger seg frem av seg selv.. Jeg er visst nok ikke 20 lengre… 😂