Harmonien mellom Monty og hun lille søte som lyder navnet Daisy, har vært upåklagelig den siste tiden. Det har liksom ikke vært måte på. De har vært som to veloppdragne engler, bortsett fra at de lager et sabla mål når de er ute. Reine idyllen. De har lekt og herjet, uten å kortslutte fullstendig. Det virker som valpe-nykkene på den lille tispa er over. Omsider! Men hvor lenge var Eva i paradiset?
De siste dagen har jeg blitt noe betenkt. Monty har vært urolig opptatt av å snuse Daisy i stumpen, og hun har kjeppjaget han både en og to ganger når han blir for nærgående. Altså, ny løpetid nærmer seg med stormskritt.
En liten kontroll på pelsprinsessa avslørte at vulva er begynt å svulme opp. Altså, nå braker det løs! Første gang Daisy fikk løpetid var jeg på ferie, og Snuppa fikk alt kaoset med å ha en hun- og en han hund sammen. Velfortjent, spør du meg! Etter hva jeg fikk referert da jeg kom hjem, hadde det vært et himla spetakkel. Daisy hadde vært en liten snerrende bloody Mary, og det ble ikke bedre da hun hadde stå-dagene. Hun var som en lemmen mot stakkars Monty, og han gikk konstant å ble fristet av et himmelrike han aldri fikk smake på. Når stå-dagene var på sitt verste, ble Daisy sendt på bygda, for da var kaoset komplett. Monty hylte av lengsel etter den super søte hele tiden. Snuppa var så sliten av å passe på så de to firbeinte ikke snek seg til å ha en aldri så liten hyrdestund, at hun måtte ha ferie da vi kom hjem.
Daisy synes det er innafor å gi Monty litt ørerøsk! Hun er ei skikkelig lita tispe.
Dette tar jeg med stoisk ro enn så lenge. Jeg skal nok klare å hindre de to pelstrynene til lidderlighet. Valper er ikke et alternativ!
Jeg har strategien klar. Daisy må ha truse, og Monty skal ha tissebelte. Da skal det litt til for at de får parret seg mens jeg står med ryggen til i det minste. Så langt råd er, kommer jeg til å ta Daisy med meg på jobb, så de får tid til å roe ned hormonene hver på sin kant. Så får vi lage gutte- og jente sone i huset. Monty bor med Vesla, og Daisy med meg. Det skal nok gå på et vis, det må jo det!
Går det likevel den veien høna sparker, får Snuppa komme hjem fra studentbyen, og jeg får besøke legen og få noe sterkt beroligende, og blir det likevel valper; Da flytter jeg!
