Dårlig samvittighet kan gjøre deg syk

Livet altså.. Selv om det er fantastisk spennende og ikke minst fint, kan det jammen være utfordrende for hver og en av oss i perioder.

Jeg som skulle kjøre sjarm-offensiv på bloggen denne høsten, har nesten vært totalt fraværende. Jeg ble fanget i den berømte tidsklemma med energilekkasjer i alle retninger. Da måtte noe vike for å få dagene til å strekke til. Det ble ikke tid til blogg i alt kaoset. Livet tok meg.

Mange kvinner har det med å havne i en sånn “dårlig-samvittighet-for alt-sirkel”, og jeg er absolutt en del av denne gruppen. Dårlig samvittighet for at jeg har liten tid til ungene, dårlig samvittighet for mor og far,  dårlig samvittighet for alt jeg ikke har fått gjort på jobb, dårlig samvittighet for fille-bikkjene, dårlig samvittihet for venner, dårlig samvittihet for at jeg ikke får shinet huset og siste nå, dårlig samvittighet for at jeg ikke har fulgt opp bloggen.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Det rare er at det er sunt med dårlig samvittighet, men da må det være en grunn til å kjenne på det. Har vi gjort noen virkelig urett, og  skulle tatt et oppgjør med oss selv, er disse følelsene en rettesnor for å rydde opp etter oss. Men mange av oss tar disse følelsene frem for små bagateller vi egentlig bare burde kostet av oss. Skal vi gå rundt å ha dårlig samvittigeht for alt vi ikke rekker over hele tiden, eller burde vi ikke bli flinkere å akseptere at de prioriteringene vi gjør, av og til kommer på bekostning av noe annet, og så stå for det uten den pokkers samvittigheten? Enkelte ting kan vi ikke gjøre noe med, og skal vi da gå rundt å ha dårlig samvittighet for det?

Det er uten tvil en stor psykisk belastning å gå rundt å kjenne på egen utilstrekkelighet over tid. Det gjør deg ikke noe godt. Ofte bunner dette ut i at vi setter uoppnåelige krav og forventninger til oss selv. Vi blir vår egen verste fiende og psyker oss selv ut. Da er det på sin plass å sette grenser for seg selv og for de rundt som bidrar til dette usunne presset. Vi må slutte å ha dårlig samvittighet for å prioriteringer, og heller akseptere at sånn må det være av og til. Det kan ikke være slik at vi lar usunn  dårlig samvittighet styre hverdagen vår bestandig. Denne usunne dårlige samvittigheten har latt mange sterke kvinner og menn møte veggen fullstendig, derfor er det også underkommunisert hvor viktig det er å ta et oppgjør med den.

Egentlig har jeg lite skrupler i hverdagen. Det usunne samvittighets-gnaget plager meg sjelden. Jeg har en lav grad av tilbøyelighet for det, men det skjer av og til sånn som nå. Men, jeg følger mitt eget råd og koster det av meg. De siste ukene har jeg prioritert meg selv og mitt liv, og gått i skvis med det meste, men på lang sikt tror jeg det er det aller beste, for omverdenen er mer tjent med en Heidi som gir pokker i det meste og er glad og lykkelig, fremfor en Heidi som er sliten, sur og grinete for alt hun ikke rekker over.