Last Updated:

De såre øyeblikkene

Categories Blogg

I dag hadde jeg et melankolsk øyeblikk mens jeg tuslet litt langs Memory Lane, og det resulterte i litt hverdags filosofering hos meg.

Jeg blir så utrolig skuffet over hvor lite enkelte verdsetter lojalitet. Jeg kan ofre mye for mine venner slik at de får det bedre, og ikke minst for at de skal føle seg bedre når de trenger det.  Mine nærmeste venner ville gjort det samme for meg, mens andre sikkert ville kastet meg under bussen uten å nøle et øyeblikk så lenge det gagnet  dem.

Det gjelder å velge kritisk til hvem man holder nært hjertet sitt, for slipper man de feile mennesker for nært, vil man ende opp med mange stygge sår..

Det ultimate svik er når den ene du virkelig har delt intime og private stunder med, deler de mest sårbare øyeblikkene dine med andre.

Da jeg var ganske ung, ble jeg veldig såret etter et brudd. Bruddet i seg selv var greit, men han som jeg hadde delt så mye med, valgte å dele dette videre med omverden når forholdet var over. Det har aldri falt meg inn å fortelle noe av det han hadde delt med meg, men han nølte ikke et øyeblikk med å falle meg i ryggen etterpå. Jeg ble veldig skeptisk til menn, og slet veldig med å stole på noen etterpå. Jeg utviklet meg til å bli veldig lukket om mine innerste følelser.

Jeg har alltid tenkt at dette er noe som man kan forvente mens man ennå er i tenårene, men det er likevel sårt å oppleve, og kan gi stygge arr på sjelen etterpå.

Som voksen tenker jeg at de såre øyeblikkene et annet menneske deler med meg, er hellig. Selv om man blir uvenner og forbannet på hverandre, er det noen ting man ikke sier. Det er betroelser man tar med seg usagt ut av tiden. Det gjør man i min verden.

Jeg blir alltid så skeptisk  når jeg vitner at andre ikke nøler med å utlevere andres intime betroelser. Tenker de ikke på hva dette sviket gjør med andre? Slike tillitsbrudd kan gi dype sår, og man kan ikke ta tilbake det som er sagt? Man kan be om unnskyldning, men arret etter sviket vil være der for bestandig. Jeg får instinktivt mistillit til de som forteller, og tenker at jeg må være veldig forsiktig ned å utlevere noe som er av privat karakter. Jeg distanserer meg til mennesker med denne karakterbristen.

Tillit er vanskelig å oppnå, og enkelt å ødelegge, men viktigst av alt er at det er verdifullt og uerstattelig ❤️

0 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.