For en helg og for en familie! Jeg har jammen ta vært heldig med den!
Omsider ble det tid til å feire den fine mammaen min, og nesten hele familien var samlet til fest med middag, kaffe og kaker. Så ble de yngste sendt hjem, og for første gang fikk Vesla være igjen. Himmel, så hyggelig det var å møte alle sammen igjen. Masse latter og moro. Vi var stup-trøtte men lykkelige da vi gikk hjem ut på natta. Da satt fortsatt den harde kjerne igjen. Svigersønnene til mamma hadde skrevet sang til henne basert på sangen «Jag trodde englana fanns bara bara i himmelen» Det brakte latter hos oss alle!
Det er noe eget når jeg og søstrene skal feire noe sammen. Det blir som om avstanden som er der i hverdagen blir borte, og vi er som en sammensveiset enhet. Søstrene Sisters!
En stund på kvelden i går ble jeg bare sittende å se på den gjengen vi tre søstrene er opphavet til. Det var en helt herlig dynamikk mellom dem. De skravlet, skøyet og lo. Ingen tok seg selv særlig høytidelig og det var bare å bjuda på. Så mange forskjellige unge voksne, men bundet til det ene de har felles. Besteforeldrene! Å se de sammen som i går lover godt for at familien klarer å holde sammen i fremtiden også, til tross for at de unge er begynt å flytte på seg rundt i landet.
Søsteren min hadde åpent hus i dag, så da ble det grilling i solsteika, og alle var enige i at gårdagens fest var en stor suksess. Etter maten tok Snuppa med seg småjentene i familien for å bade, og jeg fikk meg en tur i marka. Det var herlig, men jeg måtte hjem til Glimt-kampen, uten at jeg skal si annet enn at den ikke ble krona på verket. Det ble derimot kveldsturen med Snuppa. Det var rekreasjon for sjelen.
