Vesla lever i hovedsak med mammaen sin, og det er meg. Det er mye som rører seg i vårt liv, og av og til hender det ting som egner seg på trykk i varierende grad..
Mitt gule fotballhjerte var strålende fornøyd da Glimt vant komfortabelt 3-1 mot Maccabi Tel Aviv. Lykke!
Denne kampen hadde jeg ikke dratt for å se live, og mange med meg, uansett om jeg hadde fått betalt for det. Dette israelske laget har møtt mye fordommer grunnet krigen not palestinerne, men det var ikke årsaken. Jeg mener politikk ikke frontes på fotballkamper, så det driter jeg i, men jeg er godværs-supporter. Jeg klarer ikke engang tanken på å stå ute en vinternatt for å se fotballkamper. Been there, done that, NOT doing that again! Altfor kaldt!!
Jeg var litt spent på om vorspielet og kampen kom til å bli preget av masse utenomsportslige hendelser, men det ser ut til å ha gått rolig for seg.
Jeg fikk se heltene hjemme fra sofakroken, og jeg var varm og god. Første omgang var jeg til og med en anelse svett, spesielt da Maccabi fikk kampens første mål. Da var mor i huset noe amper. Hva pokker var det som hendte? Faktisk lurte jeg først på om det var overgangsalderen som gjorde seg gjeldende, men så fant Høgh, Evjen og Høgh nettmaskene og jeg fant hvilepuls og ro i sjelen. Heltene i gult leverte fullt ut i kveld.
I går hadde jeg noe som minnet om splittet personlighet, og hadde utrolig mange hatter på meg. Jeg var usikker på hvem av oss som var på tur hjem fra jobb, for alle personlighetene surret rundt i hjernen min da jeg dro. Sjæfs-Heidi var det ikke, mamma’n til Vesla var det ikke, husmor-Heidi, trenings-Heidi eller sliten-Heidi var det heller ikke. I går var det strukturert-Heidi som forlot etter å ha vært en og en halv time ekstra på kontoret. Jeg hadde bestemt meg. Jeg skulle nemlig ikke dra før jeg var ferdig med det jeg hadde planlagt for dagen. Basta!
Jeg dro målrettet hjem, og gikk rett på med middagen. Her skulle det gå unna. Da vi hadde spist gikk jeg opp for å rydde på loftstua, og sortere noen bøker. Etter en time gikk jeg ned med en bok under armen. Loftstua var ikke ryddet, men jeg hadde fått lest. Jeg gikk ut på kjøkkenet for å rydde etter middagen. Jeg startet oppvaskmaskinen og fant ut at jeg ville ha vafler, da ble det steiking og mumsing. Helt ærlig, da jeg var ferdig å spise vafler, hadde jeg litt stress i meg fordi jeg ikke hadde fått gjort noe, og jeg måtte bare sette meg i sofaen og samle meg litt. Der lå boka klar på bordet, klesvasken ropte på meg, kjøkkenet var full av rot etter vaflene og loftstua var et salig rot. Jeg la meg tilbake på sofaen og grunnet over alt jeg skulle gjort da det slo meg. Jeg hadde vært veldig fornuftig hele ettermiddagen. Totalt ustrukturert hadde jeg slappet av og nytt ettermiddagen og kvelden etter en lang dag. Ja, da var det bare å fortsette målrettet med det. Nyte livet!
Helt klart at noen influensere ikke vet hvor de skal dra for å få utfolde seg med det man trenger for å få de optimale bildene, men det vet denne damen!
I går var jeg på Bymuseet i Bodø, og bestemte meg for å spise en liten snack. Godt med en liten søtsak nå og da. Jeg tok litt bilder med telefonen, men fikk liksom ikke helt dreisen på bildet fordi jeg ikke hadde rette lyset. Jeg sa klart fra at lyskildene ikke var optimale for å bruke foodcam, og jeg prøvde å ommøblere litt for at det skulle bli bedre. Servitøren kom bort å spurte hva jeg holdt på med, og jeg fortalte at jeg er en ganske stor influenser som trenger å ta bilde av det jeg spiser. Virket som servitøren ble litt sur for jeg fikk beskjed om å la møblene stå i fred! Merkelig.. de bør jo vite hvem jeg er?
Åpenbart at Bymuseet likevel er plassen å ta en matbit på, for der var servicen likevel upåklagelig, i forhold til det andre influensere forteller om. Da de så jeg sleit kom de bort å sa de hadde lest om flere store influensere som hadde samme utfordring, men de visste råd bare jeg lot møblene stå, Borte ble servitøren, men kom straks tilbake med hjelp, og her snakker vi «alt for kunden!» Endelig ble jeg anerkjent som den influenseren jeg er! Jeg fikk utdelt en aldri så liten blits!
Jeg fikk tatt bildene jeg sleit med, men resultatet er at jeg nå er snøblind og må bruke solbriller de neste dagene, men det var verdt det. Vurderingen var å ta den blitsen med meg, for den var ganske liten og handy, og jeg kan ikke skjønne at noen skulle bli brydd av den, men stjeler gjør jeg ikke. Men må innrømme at jeg var litt skuffet over at de ikke tilbydde seg å gi den til meg med tanke på at jeg er den influenseren jeg er.
En deilig kopp kaffe og belgisk konfekt sjokolade produsert på museet. En deiligere snack får du ikke, men jeg vet akkurat hvilken blits jeg skal kjøpe meg når jeg får neste influenser-utbetaling.
I dag har jeg vært vaskemaskin-reparatør, for vaskemaskinen min har hatt en lekkasje leeenge nå. Jeg har funnet frem nummeret til en som fikser slike ting, men bare ikke kommet meg til å ringe. Jeg har vasket klær og tørket opp på gulvet nå i lange tider, men i dag fikk jeg nok etter å ha gått meg våt på føttene! Her skulle det fikses! Nesten ett år () med lekkasje var nok!
Utstyrt med vannpumpetang, gaffateip, mobiltelefon og saks, skred jeg til verks. Det som var lekk skulle tapes til tørke. Jeg er i det minste ikke rådløs. Min filosofi er at om ikke gaffateip fikser det, er det bare å kaste mannskjiten.
Jeg begynte å tømme lo filteret, men der var det kun vann, slangen var hel og tom! Hva i all verden var greia da? Hvor var den forbanna lien? På innskytelse stakk jeg fingrene så langt inn der filteret skal sitte, og da kjente jeg problemet! Jeg måtte lirke litt før jeg fikk det løst. Tre bobby-pin, en skrue og en million små loops-strikk. Her lukter det dårlig husmor som slurver med å tømme lommene på klærne før vask. Samme det vel, når man er en fabelaktig reparatør når alt kommer til stykke!
Det er større fokus på spiseforstyrrelser hos gutter nå enn før, selv om det hevdes at det fortsatt er høye mørketall på denne diagnosen, Flere gutter enn jenter har en spesiell type spiseforstyrrelse som kalles megareksi.
Vesla har dysleksi. Det gjør at hun sliter med å tilegne seg fagstoff gjennom lesing, og hun sliter med rettskriving, derfor må mor bistå når det står om noe. Denne gangen var det naturfag, helse og livsstil, og en presentasjon som skulle leveres. Hun hadde laget to presentasjoner, men de var kanskje ikke optimal, så håpefulle var lettere frustrert, og ba om hjelp. Mens jeg leste gjennom stoffet mente jeg hun hadde fått anoreksi til å bli megareksi, og skulle korrigere, men da fikk jeg bare overlevert naturfags boka og beskjed om å lese. Jaggu lærte jeg ikke noe nytt da også.
Når forholdet til mat blir problematisk, bruker vi spiseforstyrrelse som en samlebetegnelse, og det er preget av usunn opptatthet av mat og tanker knyttet til spising, kroppsform og vekt. Dette er mest vanlig blant ungdom og unge voksne. Forstyrrelsen er ofte preget av usikkerhet vedrørende kropp og utseende, grunnet store endringer under puberteten.
De som har anoreksi sulter seg for å ikke få i seg kalorier, og har tvangstanker som gjør at de ikke klarer å spise. begrenser i stor grad matinntak.
De som har bulimi har samme fokus på å tape vekt som de med anoreksi, men overspiser store mengder mat på kort tid, og må derfor tvinge seg selv til å kvitte seg med kaloriene på en eller annen måte, for eksempel ved oppkast, bruk av avføringsmidler eller overdreven trening.
Så var det megareksi eller muskeldysmorfi. De som har denne lidelsen drives av å bygge muskler for å bli større. Veldig ofte kan det sees gjennom overdreven og lite variert trening. Man trener primært styrke, ofte kombinert med et strengt kostholdsregime. Vi snakker ekstreme mengder ensidig trening og et ensidig kosthold, og med et sykelig forhold til det å være fit. Når ikke resultatene kommer som forventet, er det mange som tyr til bruk av anabole steroider. Dette er en lidelse som fortrinnsvis rammer gutter, men ikke bare dem.
Felles for disse spiseforstyrrelsene er at de kan føre til store psykiske utfordringer, men paradoksalt er det også flere med psykiske utfordringer som får spiseforstyrrelser. Det blir nevnt at i en verden hvor de ikke har kontroll, er inntak av mat noe de føler de kan kontrollere, selv om det er på en sykelig måte.
Godt å være voksen tenker jeg. Kiloene er godt fordelt, matlysten på topp, og lat-makken har tatt meg.
Hvem har ikke fått med seg reklamen som går på TV, om pappaen som lager middag, og mammaen som kommer hjem litt mellomfornøyd fordi det er posesuppe til middag? Den der barna tegner ei ku, og den hopper ut av tegningen og sier «Toro er kjempe godt nok!» Jeg fordrar ikke den reklamen! Den er helt dustete! Jeg synes ikke den har mål eller mening. Hvorfor hopper kua ut av tegningen, for hva har den med tomatsuppe å gjøre? Og så den setningen «Toro er kjempe godt nok».. Hva er det slags forurensning av språket? Og bare så dere vet det, Toro er IKKE kjempe godt nok!
Da jeg var å handlet i dag, fikk jeg ufattelig lyst på grønnsakssuppe, og tenkte at en pose Toro suppe nok kom til å gjøre susen. Det er en suppe jeg synes er veldig god, og jeg fikk vannet på kok straks jeg kom hjem. Da jeg tømte innholdet i suppe posen i vannet ble jeg skeptisk. Der var det ikke mye grønnsaker!
Suppen skulle inneholde gulrot, purre og brekkbønner, men det var flaue greier! Tre-fire gulrotbiter, og en brekkbønne! Det var ikke mye å skrive hjem om. Hadde det ikke vært for at suppa smakte godt, hadde jeg skrevet et brev i tre eksemplarer til Toro for å klage. Men jentesur og grinete måtte jeg saumfare kjøleskapet etter redning, for jeg var skrubbsulten! Heldigvis fant jeg råd. Man tager hva man haver!
Grønnsaksblanding, buljong, pasta og kjøttpølse, og dermed ble det et herremåltid! DA var jeg klar til å nyte, men å tenke at suppe fra Toro er middag i seg selv, nei det nekter jeg. Toro er ikke kjempe godt nok i mine øyne!
Altså, jeg lager nytt kåntent. Godt kåntent, og det koster! Dere som følger meg kan vel aldri tenke at alt jeg gjør er gratis? Å gi dere tilgang på min eminente person er jo så slitsomt, og det synes jeg absolutt dere bør betale for, så vipps! Vipps! Vipps! #2177 (Jeg bruker jo tida mi på dere, det er ikke dere som bruker tida deres på meg.)
Jeg tenkte dere kunne vippse sånn at jeg får meg en ferietur. Da kunne jeg laget kåntent om hvordan dere kan bestemme om jeg skal dra på firestjerners eller femstjerners hotell. Bare å betale, så får dere influere en influenser. De som vippser mest får bestemme! (Det er ikke for at vi skal få en ferietur, men kåntent tross alt.) Bare vipps, vipps, vipps! #2177! Jeg trenger at dere vippser!
Jeg har lyst at Vesla også skal lage kåntent, men hun trenger også penger til det. Det koster tross alt MYE å være så pop som jeg er, og jeg vil hun skal få samme hypen som jeg har fått, jeg er tross alt blitt en STOR influenser. (Har lagt godt på meg i jula) Bare vipps, vipps, vipps! #2177! Jeg trenger at dere vippser!
Ikke gidd å kom her å si at jeg tigger, det gjør jeg da slettes ikke! Dette er jo tross alt utvikling av ekte kåntent! Bare vipps, #2177! Gi så det svir!
(Dette er satire og ment som humor, men bare vipps #2177 likevel, for det er til Leger uten grenser!)
I går forlot jeg Vesla hjemme og dro ut på vift. Endelig ble det en liten luftetur for mor på kveldstid. Ut å treffe nye mennesker og gamle kjente. Et kjærkomment avbrekk i rutinene. Det ble en morsom og sein kveld.
Det er litt merkelig. Hvis noen spør meg om å bli med på byen god tid i forveien svarer jeg ja, men finner på 1000 unnskyldninger for å avlyse, men hvis det er impulsivt, da er jeg med. I går ble det impulsivt og selvsagt travelt da jeg begynte å ordne meg, så Vesla tok håret mens jeg fikset sminken. Teamwork makes dreamwork. Da jeg skulle finne frem tøy fikk jeg derimot en realitets sjekk. Det er absolutt på tide å fornye garderoben en smule, for jeg har en mengde utrangerte klesplagg!!
Når dame 50+ drar ut, så er det ikke for å sjekke opp noen mannebein. Ikke denne dame 50+ i alle fall. Det er godt å gå ut å snakke med noen om andre ting enn hvor teit jeg er som mamma, hvor lite jeg forstår om det å være ung, hvor slitsomt det er å være ung, og hvor urettferdig jeg faktisk er. Vesla og har hadde nemlig en aldri så liten disputt før jeg dro, og jeg var en anelse irritert da jeg dro hjemmefra. Da var det godt å snakke om alt annet! Jeg fikk noen timer timeout, og var lykkelig da jeg vente nesa hjem igjen, lettere tilslasket.
Vesla har treningshelg i dag og i morgen, så jeg har tilbrakt dagen alene. Den har jeg frekventert på sofaen sammen med fjernkontrollen. Det er godt å få hentet seg inn etter en hektisk uke og en sein kveld. Nå skal jeg bare fortsette å nyte en deilig kveld med mitt yndige pikebarn. Hun slapper av etter en lang trening, jeg jobber litt, blogger litt og sitter bare å kjenner på at livet er godt .
I dag er det skoleball, og Vesla stor-gledet seg til fest. De siste dagen har det gått i kjoler, frisyrer, sminke og annet tjafs. I tillegg har det vært gauling uten sidestykke siden hun er med i skolebandet. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene, og jeg kan ikke fri meg fra å tenke hvordan ting hadde vært om hun hadde vært like dedikert når det gjelder skolearbeidet?
Nu vel, håpefulle har som kjent gått kokko-bananas i mine gamle kjoler, uten umiddelbart hell, så vi begynte å tråle på nettet. Det ble mange nei, og jeg begynte å bli lei av å leite etter kjoler. Så kom meldinga. Den nydeligste kjolen skulle selges, og det var her i byen. Vesla dro for å inspirere herligheten, og det var full jackpot! Kjolen ble kjøpt, og vi har beundret den vakre kreasjonen som bare ventet på å bli tatt i bruk, og i dag er kvelden!
Det har vært minke og hår for full gjeiping. Ikke helt at jeg skjønner hvorfor, for det er maskeradeball, så da skal hun jo ikke vise ansiktet.
Vesla får altså være prinsesse for en kveld. Det måtte selvsagt foreviges før hun dro. Hun ble riktignok ikke kjørt med hverken hest eller limo, så det ble mammaen som måtte stille opp som sjåfør. Så da får vi se da, finner hun drømmeprinsen sin? Håper hver fall hun kommer hjem med begge skoene på, for de er mine!
I dag er det julaften, fødselsdag og 17. mai på en gang, gleden er formidabel og hjertet er gult! Jens Petter Hauge blir «ækte Glimt-gutt» igjen, og jeg er strålende fornøyd!
Jeg var utrolig nervøs da Hauge ble returnert til Eintracht Frankfurt etter jul, for den siste tiden har han vært sabla god på banen, og levert så det holder! Hvorfor kunne ikke bare Glimt beholde han? Endelig virket det som Glimt igjen hadde fått seg en giftig angrepsrekke, også returnerte de gullrekka tilbake tilsynelatende uten å sloss for å beholde de beste spillerne. Makan!
Men så kommer altså Hauge tilbake til Glimt og hvor hele eventyret startet. Ikke helt sant faktisk, for han spilte garantert på et av de lokale miniputt lagene først, men han kommer tilbake til byen det startet i. Hva de måtte betale for han vites ikke, men prislappen før jul var 50 millioner. Kan jo hende Glimt returnerte han fordi de ventet på nyttårs salget? Uansett, vel verdt pengene!
Jeg er ikke hysterisk fotballfan, men jeg er hengiven, og Glimt kommer definitivt først. Artig at Norges for tiden beste klubblag kommer nordfra. At de gjør det greit i Europa er heller ikke galt. Så da sitter jeg her da. Blid og fornøyd, og gleder meg bare så utrolig til 23. januar. Da møter Glimt Maccabi Tel Aviv hjemme på Aspmyra.
Lykken å tenke på, på en helt vanlig mandag altså!
) med lekkasje var nok!
.
