Aldri før har jeg vasket og pakket ned hytta så fort som i dag. Vi måtte hjem! Jeg var svett, jeg var oppkavet, og hadde en og en halv times kjøretur foran meg. Morgenstell og tannpuss fikk vike, jeg tok meg så vidt tid til å skifte til reine klær. Garminklokka ga beskjed om at jeg måtte roe litt ned, men jeg hadde ikke tid! Vi måtte hjem!
Vi bestemte oss får å være på hytta resten av ferien, og heller jobbe litt med Monty litt korte sekvenser av gangen, for å se om han klarte å finne roen. Det var en god plan tenkte jeg. Etter frokosten kommenterte Storesøster at det var noe rart med det ene øyet til Daisy. Jeg kikket bort på den fine lille skatten. Øyet hennes var veldig hovent og hun blinket masse. Kunne hun kanskje ha fått en infeksjon? Heldigvis har Storesøster alltid med et lite apotek, så hun hentet litt saltvann. Vi fikk forsøke å dryppe litt i øyet på den firbeinte for å se om det ble bedre, for det var åpenbart at hun hadde mye ubehag. Det likte hun ikke.
Daisy hadde ikke noe synlig puss i øyet, så det kom nok til å gå bra, tenkte jeg. Likevel ville jeg ringe dyrlegen bare for å høre om det var noe spesielt jeg måtte passe på. Siden det er helligdag, var jeg litt usikker på hvor kjapt jeg kom til å få tak i noen som kunne berolige meg, men det gikk fint. «Har hun puss i øyet?» Jeg pustet litt lettet ut da dyrlegen spurte, for det hadde hun jo ikke. Da var det sikkert ikke noe. Jeg avkreftet det, og fikk beskjed om å sjekke øyet for smuss eller skader. Jeg så ingenting, så da begynte skuldrene å komme ned på normalt nivå, men det syntes ikke dyrlegen var et godt tegn. Ofte når hundene har vondt i et øye og det ikke er noe puss, skyldes det skader på hornhinnen og med slike skader over tid kan hunden bli blind. Dyrlegen ville se på henne for å utelukke nettopp det.
Blind? Stakkars lille skatten min! Jeg kjente jeg fikk veldig dårlig tid da jeg la på telefonen, for da slo det meg at jeg ikke spurte hva som menes med “over tid”, Er det tre timer, eller en dag? Det ble speed vasking og speed pakking før vi hoppet i bilen. Vi måtte dra hjem for å få hjelp til den lille skatten. Heldigvis sov hun hele kjøreturen, men Vesla satt bake og våket over henne der hun lå i buret.
Dyrlegen tok i mot oss med en gang vi kom og begynte å undersøke Daisy. Hun var nøye, men konstaterte at hunden var tydelig smertepåvirket. Det verket i hjertet mitt for den lille valpen som klynket og vred seg. Hun fikk dryppet farge på hornhinnen og da så jeg såret veldig godt. Det var stort! Jeg lurte på om hun kom til å bli blind, men dyrlegen beroliget meg med at dette nok kom til å gå bra bare hun fikk medisin. Dyrlegen sa at til tross for at hun hadde vondt, var Daisy tillitsfull og nysgjerrig valp, og vi fikk med oss litt resepter før vi dro. Dyrlegen ville gi Daisy litt godbiter før vi dro, men da hadde Daisy fått nok og luktet ikke engang på dem. Hun ville hjem.
Omsider er vi hjemme, både tobeinte og firbeinte. Daisy har fått øyedråper og smertestillende. Øyet er ikke bra. Så langt der i fra, men hun har i det minste fått medisin så da krysser vi fingrene. Vesla har fått påskeegg og koser seg med litt YouTube, og jeg.. jeg sitter å slapper av med et glass vin og det kjenner jeg var veldig godt. Nå får vi bare håpe vi har hatt nok dramatikk for denne påska, for jeg synes vi har hatt vår dose nå.
Stakkars liten
Ja, får så vondt for det lille hjertet mitt