Jeg hadde tenkt å lage et aldri så lite jubileum på bloggen når jeg la ut innlegg nummer 500. Det er jo unektelig en aldri så liten milepæl spør du meg. Det gikk akkurat som alle andre merkedager jeg skal huske, nemlig i glemmeboka. Altså jubileet, ikke selve innlegget. Så jeg bruker innlegg nummer 508 til å feire i stedet.
Hysterisk miljøvern forkjemper eller miljøvern motstander, mellomting er ikke lov
Hipp, hipp hurra! Heldigvis var det til alt overmål et innlegg med en viss form for substans, ikke bare navlebeskuende betraktninger på mitt eget liv. Jeg får sprette ei flaske med bobler da!
Nei, skal på jobb i mårra uansett. Det får bli cola uten sukker. Tross alt bobler i det også!
Vet dere hva som er mitt mest leste innlegg gjennom tidene? Jeg skrev det i et anfall av melankoli, for jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte da jeg kom hjem. Da måtte jeg heller skrive.
Han tømte huset og forlot meg.
Rart egentlig. Jeg skulle ha en annonym blogg hvor jeg skulle skrive av meg følelser som redsel, sinne og frustrasjon, men så ble det noe helt annet. Det ble plassen hvor jeg i en ellers travel hverdag kan filosofere og argumentere rundt små og store hendelser i livet. En plass hvor jeg kan ventilere mer eller mindre gjennomtenkte innlegg.
Vel, da gjenstår det bare å gratulere meg selv med jubileet, og håpe på at jeg husker dette på innlegg nummer 1000 da.