Han tømte huset og forlot meg

Categories Blogg

Da jeg kom hjem etter ferien gledet jeg meg. Det skulle bli godt å komme hjem til det trygge, kjente og kjære. Hjem dit hvor alt var som før, og roen kunne senke seg i meg. Ferien hadde vært flott på sitt vis, men det er engang slik at borte bra men hjemme best.

Allerede da jeg åpnet ytterdøren skjønte jeg at noe var feil. Det var mindre sko i yttergangen, og glissent med jakker på knagg-rekkene. Jeg kjente at atmosfæren i huset var annerledes. Jeg dro med meg den tunge kofferten inn, og masse snø ble liggende på gulvet å smelte. Jeg orket ikke ta det opp. Hadde det for travelt med å komme inn for å se..

Det var stille over alt. Alle tingene hans var borte fra huset. Lukten etter aftershaven hang igjen på soverommet, men ellers var det ingenting igjen bortsett fra støv på lister og på gulvet. Til og med gardinene var borte. Men lukten var der.

-Hallo? Sa jeg prøvende. Lyden av stemmen min lød hul, og selvsagt var det ingen som svarte.

Jeg gikk inn på badet å åpnet skapet hans. Alt var borte. Parfymen. Barbersaker. Andre hygieneartikler. Tomt. Jeg fikk en liten klump i magen. Han hadde sagt han kom til å dra mens jeg var borte, men jeg trodde likevel han skulle være her da jeg kom hjem. Det var han ikke..

Jeg gikk inn i stua, satte meg i sofaen med en kopp kaffe. Så var vi der da. En mindre i huset.

Mens jeg satt der ringte telefonen. Det var han. Jeg kunne ikke få svart fort nok.

-Hei! Korsn går det? E du kommet dæ på plass? Trives du? E alt i orden?

Storebror lo i andre enden. Han hadde det supert. For første gang i egen leilighet. Alt på sin måte. Nå skal han klare seg på egenhånd uten at mamma’n henger over han og klager over rot og klesvask. Lage seg middag og holde alt i orden. Stå fullstendig på egne ben. Han klarer seg utmerket, det er det ingen tvil om, men gjør mamma’n det?

Det er en tid for alt, og det mest melankolske øyeblikket er når barna lukker døra bak seg og forlater hjemmet. Da tenker man på alle de gode stundene. Alle minnene fra barndom og til ung voksen.  Alt dette er små skattene som man verner om i hjertet sitt. Her sitter ingen sorgtynget mor og tenker tilbake, men en mor som gleder seg på hans vegne. En mor som lukker døra bak han, men som også har gitt han nøkkel slik at han vet han alltid er velkommen tilbake..

Storebror er blitt skikkelig voksen.❤️❤️❤️

0 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.