I disse tider verserer en heller stygg sak i de lokale mediene her oppe. Det viser seg altså at det skitne politiske spillet ikke lengre bare er en amerikansk greie, det skjer her også.
I en politisk drakamp om knappe ressurser til skole, gikk en lokal politiker mot eget parti for å sikre ressurser til skole, ikke én gang, men to! Det blir det overskrift av, men for min del var jeg mer imponert av integriteten denne rebellen viste ved å stemme mot moderpartiet. So far so Good.
Så kom det nye illevarslende overskrifter om bakvasking av denne politikeren. Ikke at jeg festet meg så mye med det, men nok til at jeg rynket litt på nesen. Vi liker ikke en sånn måte å gjennomføre politikk på her på bjerget.
Saken minner om en sverte-kampanje av amerikanske dimensjoner. Ledende politikere prøvde å stoppe denne rebellen som talte sine midt i mot, ved å spre rykter om at denne er psykisk ustabil og har mentale utfordringer. Dette har de gjort ved å ha uformelle samtaler med andre partiledere ser de har fremsatt disse ryktene.
Et slikt ureint spill kan vi ikke være kjent av i Norge, og det ble levert inn varsel på det hele. Problemet er at varslene ikke ble tatt til følge. I beste fall var det slett behandling av de, men jeg kaller det heller for total unnfallenhet.
Denne saken blir for meg feil på så utrolig mange måter. For det første er ikke sånn man skal holde på i politikken, vi skiller mellom sak og person! For det andre lekker vi ikke møkk om andre på den måten. Det kan vi ikke være bekjent av. Siste og mest alvorlige er likevel holdningen til andre menneskers psyke.
Om denne rebellen har hatt mentale utfordringer eller ikke, er for meg irrelevant i denne runde. Det har jeg ikke kjennskap til. Det som er relevant, er at ledende politikere bruker dette som argument for at vedkommende ikke skal høres. Og da blir jeg skremt! ALLE kan møte på utfordringer i livet. Alle kan få en knekk. Du kan det. Jeg kan det. Noen får en knekk grunnet vedvarende press, andre på grunn av traume eller andre påkjenninger. Livet er tidvis en utfordring for mange.
Hva sier en slik holdning om disse politikerene egentlig? Det å automatisk dra slutning om at man ikke er egnet i politikken dersom man har hatt utfordringer i livet er helt på trynet! Slike holdninger gjør at åpenhet rundt psykiske problemer blir tabubelagte. Det er mer skadelig for å oppnå åpenhet enn noe annet.
Jeg vil dra det så langt at det er grunn til å spørre om disse politikerene overhode vet hva de holder på med og hvordan slike holdninger kan påvirke de berørte? Det viser en ledelse som ikke er sitt ansvar bevisst, og som pisser på andre i håp om å fremstå som dyktige. Hvor sannsynlig er det at noen som møter utfordringer senere tørr å fortelle OG søke hjelp?
Men tenk over dette, enn om rebellen faktisk hadde stått på randen med problemer og fått beskjed om at slike beskyldninger var fremsatt. Enn om vedkommende hadde vært så ustabil at det hadde tippet i feil retning og gjort ting mye verre?
Det er på sin plass å spørre om dette virkelig er det beste vi har å tilby i lokalpolitikken i dag? Er disse overhode egnet til å styre Bodø kommune fremover? Det positive er at de som fikk disse historiene servert, valgte å ta avstand fra de og bringe de opp i lyset. Det gjør at jeg har håp om at de som skal styre fremover skjønner at slik møkk ikke har noe i politikken å gjøre, og at man må skille sak og person i en debatt. Vi bor tross alt i lille Bodø kommune, og ikke i Amerika.
Skumle greier du skriver om her..
Ja, det er noe sykt som skjer her nå. Men verste er at varslene ikke blir behandlet bedre enn «ikke noe klandreverdig har funnet sted».