Da var det striskjorta og havregrøt igjen, og dagen min startet i god tid før fuglene begynte å fise. Jeg vil ikke påstå jeg våknet duggfrisk og vakker, men jeg var i det minste uthvilt.
I går så jeg programmet bak fasaden på TV2, som handlet om kreftprøver som ikke screenes, og som for de mellom 25 og 30, hadde en 50% usikkerhetsmargin. Det er mye. Jeg visste faktisk ikke at den var så høy før i går. I programmet fikk vi følge Maren en periode gjennom hennes sykdomsforløp. Maren Walvik Johnsen ble ansiktet utad til alle de kvinnene som har fått feilaktig svar på kreftprøvene, og som derfor ikke fikk startet kampen mot kreft tidlig nok. Fredag 16. juni døde hun, 29 år gammel.
Fra 1/7-23 skal alle kvinner få HPV-test når de undersøker seg. Det er en seier! Jeg vet hvor utrolig viktig det er.
Jeg var bare 22 da det startet. Prøvene var «uryddige» fordi jeg akkurat hadde født, og det er ikke uvanlig. Så var de bra noen år før prøvene ikke var fin lengre. Jeg var 35 år, og jeg var sikker på at jeg levde på lånt tid. Gangen var vel noe slik som uryddige prøver, 6 måneders venting, nye prøver, utvidende prøver, koniserining og fjerning av livmortappen med reint snitt. Kontroll på kontroll, før jeg fikk beskjed om at alt var bra igjen. Det var ikke min tur denne gang.
Det var dager der jeg var kjempe redd for å aldri få se Vesla vokse opp. Hun var bare baby. Redd for å måtte forlate alle mine. Redd for belastningen på familien. Redd for å bli syk. Det var en kjip periode, og jeg er glad det ligger tilbake i tid, men jeg er fortsatt tilbake til jevnlige kontroller.
Da alt var over, bestemte jeg meg for å ikke være redd for det jeg ikke kan gjøre noe med, men nyte hver dag jeg får. Det er ikke noe kult å sjekke seg, men det kan redde liv! Per Fugelli sa det så rett: «En dag skal vi alle dø, men alle andre skal vi leve!»
Jeg har takket ja til vaksine på vegne av Snuppa og Vesla. Storesøster fikk aldri det tilbudet. Det kom da hun var blitt for gammel. Det er ikke mye jeg kan gjøre for jentene for å sikre de god helse, men jeg kan være århundrets gnagsår, og messe om at de må sjekke seg. Fortelle dem hvor viktig det er. Jeg gir meg ikke om de føyser meg bort. Tar det frem gang på gang. Heller en gang for mye enn en gang for lite! Det gjelder deg også. Det kan tross alt redde liv..
