Herlige unger altså!
I dag fikk jeg tid til litt kvalitetstid med Lille Gull etter jobb. Han er en aktiv og vitebegjærlig gutt, som er med på alt det sprøe Mimmi finner på. Vi må alltid ut på eventyr. I dag utforsket vi litt blomster, og jeg plukket en Forglemmegei til han, og sa at den blomsten kom til å gjøre at han aldri ville glemme meg. Han fant ut at blomsten skulle være vennen hans, og hete Søt. I varmen ble livet tøft for Søt, og uten vann ble den slapp og livløs, og da ikke engang et kyss vekket den til livet, erklærte vi den for død. Død betyr begravelse!
Vi laget en grav, og la blomsten ned i. Ironisk nok måtte gravstedet pyntes med flere blomster. Etter en seremoni med salme og full pakke, fant Lille Gull ut at Søt måtte ha en gravstein. Mammaen kom på idéen å bruke en plankebit og skrive på med tusj. Som sagt så gjort. Den fremmelige femåringen er ganske dyktig på bokstaver, og lurte på hva han skulle skrive. Den pragmatiske mimmien foreslo DØD, og stavet det for han.
Det ble så høytidelig og flott. Rettskrivningen kunne han vel fått litt hjelp med da, for da jeg skulle se, stod det ikke DØD, men brb (forkortelse for be right back!)
Mimmien holdt på å le seg skakk, men onkelen påstod at gutten hadde helt rett. Han hadde bare omskrevet jordpåkastelsen «av jord er du kommet, til jord skal du bli, av jord skal du atter oppstå» til be right back!
