Overlevelses strategier som introvert

De siste dagene med så masse fridager fullspekket med aktiviteter, har vært utfordrende for en introvert sjel som meg.

Herlighet så godt det var å komme på jobb igjen! Jeg var helt utslitt etter så mange dager fri. Tror du jeg tøyser? Nei, overhodet ikke! Det har vært bursdagsfeiringer, 17.mai, konfirmasjon og masse mennesker inn i mellom. Litt overkill etter min smak. Å ha fri betyr egentlig at jeg kan trekke meg tilbake, og bruke litt tid på bare meg selv, og det er jeg ganske avhengig av å få gjort. Det betyr at slike maraton-helger ikke er det optimale. Det koster enormt å tilbringe så mye tid med andre, uten å kunne trekke seg litt tilbake og få ladet batteriene litt. Jeg blir ufokusert, og klarer ikke samle tankene mine. Sånt blir det fort bare rot av.

Det er ingen tvil om at oppladningen min skjer hjemme. Alene. Jeg er rå på å finne unnskyldninger for å dra hjem når jeg er noen steder,  og da lirer jeg gjerne av meg fraser som: “Unnskyld, jeg må gå hjem og ikke gjøre noe i noen timer. Det er veldig viktig.” Det ER viktig. For meg. Faktisk er det å få avlyse en avtale er utrolig tilfredsstillende. “Dessverre kan jeg ikke komme, må vaske håret.” Håret har aldri vært så rent, og tidvis har jeg masse energi å bruke på meg selv og mine egne kreative innfall i egen regi.

Annonsørinnhold

Årets lekreste sommerkjoler

Under feiringen av grunnlovsdagen tok jeg en u-sving og havnet hjemme på sofaen alene. Masse gode unnskyldninger og bytte av klær. Faktisk måtte jeg ty til det to ganger i løpet av dagen. Jeg ble til en snikende ninjasoldat som forsvant sporløst. Det å plutselig bli borte er noen av mine superkrefter. Da jeg var ung og dro på byen, var jeg en mester i å snike meg hjem usett. Ingen visste hvor jeg var, og jeg var såre fornøyd med det.

Men nå er det altså tilbake til hverdagen, og muligheter for litt fred og ro på jobben. Nja, ikke helt forresten, for nå sitter jeg på flyplassen og gjør meg klar for noen dager i Bartebyen, og det er jo ikke direkte hverdagskost for meg. Jeg skal altså tilbringe to dager med et tettpakket program i en av Norges fineste kulturbyer. Det skal være et nettverksmøte innen kultur.

Jeg hadde elsket nettverksbygging, hadde det ikke vært for at det er så mange mennesker å forholde seg til hele tiden. Jeg hadde digget å hatt nettverksmøter alene!

Riktig så ille er det ikke, men helt klart at jeg kommer til å behøve litt tid alene mellom slagene. Det blir slitsomt, men det går når man er med flotte folk.

Det gledes også litt ekstra, for det er gode utsikter til at jeg får besøkt Snuppa litt også mens jeg er der. Da er det verdt det uansett!

Å være introvert er ikke bare utfordrende; det er også en kilde til endeløs humor og selvinnsikt. Så lenge vi kan le av oss selv, er vi i god form, og jeg trener jo til sommerkroppen så..