I forlengelsen av Verdensdagen for forebygging av selvmord 10. september, er det mange organisasjoner som har vært synlig med sine aksjoner. Jeg ble rørt rett inn i hjerterota av «Gå for å leve».
«Gå for å leve» er en selvmordsforebyggende aksjon, som har som mål å skape et samfunnsengasjement i forhold til regjeringens handlingsplan om nullvisjon for selvmord i Norge.
Det var en reportasje i Bodø Nu som først fanget nysgjerrigheten min.
Per-Magne Emilsen Skulle gå opp Steigtinden i Bodø, med 40 kg tømmerstokk gravert inn “GÅ FOR Å LEVE”. Denne tømmerstokken skulle bli liggende på toppen som et symbol på selvmordsforebygging.
I reportasjen sier Emilsen «Slagordet er at byrden er tung og veien er lang, men med nok støtte fra de rundt meg vil jeg komme meg til toppen.»
På Facebook siden til “GÅ FOR Å LEVE” arrangementet har de delt et innlegg i etterkant av turen.
“Delt byrde er halv byrde”
Tekst fra Gå For Å Leve Bodø :
Søndag 28.08.22 samlet vi ca 40 personer inne i en stor lavvo ved Sjunkhatten leirskole i Bodø, Norway, mens regnet pisket på utsiden.
En 40 kg tung stokk på skuldrene skulle symbolisere den ekstra byrden det er å slite med psykisk uhelse og selvmordstanker.
Per-Magne Emilsen hadde planer om å bære den opp på toppen av Steigtinden i Bodø alene.
Han bar den hele veien i regn og tåke i 4 timer, men måtte halvveis be om hjelp for at det skulle bli litt lettere, som man også burde gjøre når det blir tungt psykisk. 🙏🏻
Nå ligger det en 45 kg stokk(full av vann) på toppen av fjellet som et monument for selvmordsforebygging og første året med aksjonen #gåforåleve #bodø
Denne aksjonen fortjener all den omtale den kan få. Været var ikke på godsiden, det var surt og kaldt. Symbolikken i at Per -Magne Emilsen måtte be om hjelp det siste stykke, noe som forøvrig ikke var planlagt, er bare så riktig og viktig.
Når han kjente at han ikke ville klare å komme opp alene, fikk han hjelp. Han bar stokken, men vennene bar den sammen med han. Jeg vet ikke noe annet å si enn at jeg blir mjuk om hjertet av denne aksjonen. Den viser på alle måter hvor vanskelig det er å bære ei psykisk bør, men med åpenhet vil det være mulig å få hjelp slik at man ikke må bære børen alene hele veien..
