Måned: mai 2018

Jeg har startet på dette blogg-innlegget sikkert 1000 ganger. Og slettet 999 ganger.

Dette er et av de innleggene som man spør seg selv om man faktisk skal skrive? Vil man egentlig eksponere sin egen person så mye? Innlegget ville nok ha provosert mange av mine nærmeste om de leste det, for det var liksom ikke noe min familie ville snakke om. Jeg er i den situasjonen at jeg harselerer med å bli kalt couger mom. For meg er couger mom, sugar mom eller milf noe negativt. Jeg vil ikke bli identifisert med det. Den gjengse oppfatningen er at kvinner som finner vesentlig yngre menn, er desperate.

Jeg vil ikke bli sett på som desperat. Jeg har fått min del av tilbud fra menn i passende alder, men de interesserer meg ikke nok til at jeg har lyst å møte de engang. Så skjer det helt ut av ingenting bokstavelig talt, så får jeg ei melding på messenger. Resultatet er et kjæresteforhold som varte i halv annet år. Så langt, så godt. Problemet er at han var 20 år yngre enn meg, og det som for andre kanskje var enda verre, er at han ikke er norsk.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg valgte første halvår å holde det ganske privat, men noen vet om det hele. Mine barn ble informert fordi jeg ikke ville de skulle høre det ad omveier. Mine to eldste døtre visste begge hvem han var, og selv om de hadde et positivt inntrykk av han, syntes de naturlig nok det var kleint. Jeg hadde det tidvis mye bedre enn jeg noen gang har hatt det, men sleit fryktelig med aldersforskjellen. Det var litt drama, det kjente jeg at jeg var for gammel til, og når jeg valgte å distanserte meg fra det, ble han skrekkelig usikker. Han tok det som et tegn på at jeg ikke brydde meg.

Vi har lagt bak oss et heller turbulent forhold. Grunnen til bruddet ligger kanskje i forholdet mellom han og meg i første runde, men også i forhold til omverden. For selvsagt kom spørsmålet om jeg var hans sugar mom. Det syntes jeg var skrekkelig ydmykende. I manges øyne var jeg vel kanskje nettopp det. Jeg er fullstendig klar over at majoriteten av romantikere tenker at jeg skulle prøvd litt mer. Kynikerne tenker sikkert at jeg må være stokk dum som frivillig gikk inn i noe sånt i første runde.

Så kom jo hverdagen, og jeg begynte å tenke at jeg hadde tidvis en furten tenåring til, som jeg måtte forholde meg til. Mitt yrkesliv skjøt fart og jeg ble opptatt av mitt. Jeg er litt egoistisk av meg, og har en tendens til å gå litt opp i det jeg gjør. Så endte jeg det. Faktisk var det hensynet til han som ble viktigst. Han har ikke barn, ikke egne familie. En dag kommer han til å få et ønske om dette. Hva da? Jeg har hverken lyst- og muligheten til å få barn. Den muligheten ebber kjapt ut. Hva vil jeg sitte igjen med når alderen innhenter meg for alvor, og han fortsatt er ung og klar for å leve?

Et halvt år etter er jeg fortsatt ikke sikker på at det var det jeg skulle gjort, men sånn ble det. 

Bilde fra da vi var på grottevandring.. Det var en fantastisk dag..

Nå har mor funnet på noe moro! Vet ikke om det er så smart, men trøster meg med at jeg sitter bak en skjerm og et tastatur. Nå har jeg tenkt å belemre dere alle med mine skrudde sysler.

Det var ikke så lenge jeg skydde den der dateing siden etter fadesen på butikken. Den kan du jo lese om her.

Jeg er jo fortsatt enslig mor med et barn som legger seg i rimelig tid, mens mamma’n ikke gjør det, så jeg snek meg til å logge inn igjen. Jeg fant da ut at jeg kunne sjekke ut hva som skjedde dersom jeg satte filteret lavere på alder. Men i anstendighetens navn! Min eldste skjønne datter er 26, så jeg bestemte meg for at jeg ikke under noen omstendigheter skulle sette filteret under 27 år. Øvre aldersgrense ble satt til 48. Det får holde tenkte jeg.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Så var vi i gang igjen. Etter å ha blogget om første sjokket, ble det liksom en litt ny innfallsvinkel. Jeg ville finne de morsomme greiene. De som har fått meg til å le høyt og til tider ukontrollert.

Å bla gjennom bildene føltes som om jeg gjorde noe skrekkelig ille. Hva får ei halvgammel geit til å sitte å bla gjennom bilder av gutter som kunne vært sønnen hennes? Men hva gjør man ikke i vitenskapens navn. For hva ligger egentlig i det å være cougar?? Jeg har forsøkt å google det, men da kom det opp så mye sider for cougar-dateing at jeg ga opp. Etter å sett på noen profiler, var jeg på nippet til å gi meg. For hva kan være morsomt med å date en som er så ung at du ikke vet om dere har en real krangel, eller han bare er i trassalderen? 

En venninne traff en ung man ute på byen, og han la virkelig frem alle aksjene i henne. Hun så litt oppgitt på han før hun ristet på hodet og sa: “Jeg vet ikke hva du vil jeg skal gjøre med deg. Amme deg, eller knulle deg” Jeg lo sånn da jeg hørte det at jeg tror at hvis det er sant det de sier at en god latter forlenger livet, så blir jeg godt over 100! 

Men jeg holdt ut, så kom 10 poenger’n jeg lette etter!!

Jeg kjente han igjen umiddelbart. Så begynte jeg å lese. Det var en koselig profil. Pene bilder. Faktisk så bra at hadde jeg ikke visst bedre, hadde jeg klikket på han. Men han var for gammel for prosjektet. Og han er jo tross alt min ex-mann! Nåja, jeg ønsker han lykke til, han fortjener å finne kjærligheten og bli lykkelig. Men jeg kniser nå litt og tenker hvor gøy det hadde vært å sendt han ei melding..

Men mitt søk måtte fortsette, jeg måtte holde ut i vitenskapens navn. Så plinget det inn..

Jaaahhh… Til nå hadde disse gått rett i blokk, men jeg tenkte hva skjer når man svarer? Hva forventer noen som sender slike meldinger? Jeg prøvde med et vagt svar, og fikk bare meldinger som gikk rett over på å beskrive hvordan han ønsket å utføre sexakten.  Så kom det: “Jeg tror du er ei skikkelig couger mom nord for moralsirkelen!” Javel! Der var jeg satt i bås! Couger mom altså! 

Jeg lurer litt på hva som får en mann/gutt på 29 år til å tro at ei dame på 47 år ikke alt vet hvordan sex utføres. Til hans forsvar skal det jo sies at han visste jo ikke han at han chattet med ei fembarns mor og to barns mormor, men come on! I en alder av 47 trenger ikke majoriteten av kvinner å få forklart detaljene. Det tenner ikke, det blir bare platt og dumt. Jeg begynte å spørre hva han gjorde, hvor han bodde, om han hadde barn.. Så kom følgende melding: “Jeg vil ha ei milf, ikke ei som vil fortelle meg livshistorien sin!”  Amen og takk, og så blokket HAN meg!!! 

Jeg sitter igjen med inntrykket at han synes jeg burde føle meg privilegert fordi han fant meg, sitat: “pulbar”. Herregud da! Er det noen som kjøper dette?? Her tekster en mann som så vidt har fått potte-ringen ut av rompa, og tror han vet hva kvinner vil ha. DET DER VIL VI IKKE HA! Jeg er ikke interessert i en jypling som tror han bidrar samfunnsnyttig ved å ha sex med eldre desperate kvinner. Himmel! Vet han ikke at det finnes rekvisitter som fungerer utmerket med batteri, og at det er inne et forslag i stortinget at alle enslige kvinner over 45 skal få batterier på blåresept?

Vel, jeg forlanger at den jeg skal treffe, må ha generelle allmennkunnskaper over stadie til en tenåring.

Han må heller ikke bli så jævla sur når jeg sender bilder av meg med g-strengen min..

Han må like at en kvinne har utstyret sitt i orden, og ikke er redd for å vise det frem. Ber han om nudes, skal han da sannelig få det.

Og når jeg sender deg bilde naked, ikke le og kall meg luremus. Jeg er 47, og helt bevisst på hva jeg sender…

JADA!! Kan gjerne være couger mom nord for moralsirkelen jeg, men det blir på MINE premisser! Jeg er tross alt 47 år, og vet veldig godt hva jeg IKKE synes er greit!

Det kom et vræl av en annen dimensjon fra Vesla. Hun var ikke kommet inn, men volumet på vrælet utenfra, sendte umiddelbare smerter rett inn i lillehjernen på meg.

“Herregud! Nå har hun skadet seg alvorlig!” tenkte jeg. Papirer fløy i alle retninger da jeg sprang opp fra sofaen og ut i gangen for å se hvor alvorlig det kunne være. Måtte jeg ringe 113 eller 112 ? Hadde jeg tid til å ringe etter ambulanse eller måtte jeg gi henne livreddende førstehjelp på trappa?

Jenta skreik så hun var blå på leppene, tårene trillet og hun var hysterisk. “Ka e det?” Jeg nærmest brølte til ungen. Adrenalin og puls jobbet for fullt i meg nå. Vesla hikstet noe mellom hylingen, men jeg forstod ikke hva hun sa. Jeg begynte å bli redd, og jeg remjet enda en gang: “KA E DET???” Akkurat som det at jeg skrudde opp volumet mitt, skulle få henne til å roe seg ned. Hun stotret noe før hun satte i et nytt vræl. “MEN HERREGUD DA! HVA ER DET SOM HAR SKJEDD??” At hun ikke var livstruende skadd skjønte jeg jo ut fra volumet på henne, så jeg begynte å få kontroll på pulsen. Jeg skjønte bare at noen hadde flydd på henne, og bukseknærne var skitne. Hvem pokker flyr på en tynn spinkel 10 åring?? Jeg var klar til å tilkalle pansertroppen (les:storebrødrene)

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Ikke helvete om min datter skal være punching ball for noen bøller! Jeg måtte bare få mitt hysteriske pikebarn rolig så jeg fant ut hvilken pøbel som skulle få høre ei ramsalt regle fra værran ut i havgapet. Den som bøller med ungen min skal ikke tro at han kan gjøre det ustraffet!

Remjingen begynte å avta så jeg sa så rolig jeg kunne, at hun måtte puste litt med magen og fortelle om hun hadde slått seg. Himmel! Skulle tro jeg ikke har hatt barn før, for tåkeluren slo til for fullt igjen når hun ante konturene av noe som minnet om sympati. Jeg ante da at omfanget av skadene var minimale, men ungen var ikke mindre hysterisk av den grunn. “MAMMA! Æ E SÅÅÅÅ REDD!”

Nå fikk jeg en skikkelig klump i magen, for hva i helvete var hun blitt utsatt for?  Vil ikke engang gjengi alle tankene som raste gjennom hodet på meg. Jeg satte meg på kne foran henne og ba henne roe seg ned og fortelle hva som hadde hendt. Hele jenta skalv. “Det va måkan!” Jeg skjønte at jeg ikke skjønte noen ting, og spurte hva hun mente. “Det va måkan som fløy på mæ, også tippa æ på sykkel’n. De har fått unga! MAMMAAAAAA, Æ E SÅ REDD!!!” Lufta gikk liksom litt ut av meg, og hva skal man si når man nesten har kalt inn anti-terror politi og sivilforsvaret, annet enn: “Godt du hadde på dæ hjelm da!” Burde selvsagt skjønt det var feil svar, for vrælet steg til cresendo før hun vrengte av seg: “KA E DU FOR EI MOR EGENTLIG?”

Så nå har hun forlangt at vi skal gå måke-vakt for henne, og i år som i fjor, er paraplyen funnet frem sånn at de ikke får ta et stage-dive ned på henne. Jævla kamikaze-måker! Jeg sier som Odd Børresen: “Jeg hater måker”.

I 2010 hadde facebook følgende å minne meg på:

Denne dagen vil ingen ende ta… Jeg har hatt en avspaseringsdag, og det startet med at de ringte fra skolen. Jeg måtte komme for min datter hadde skadet foten når hun spilte fotball UTEN sko. Etter en lang dag på sykehuset konstaterte de at foten må reponeres og gipses. Det skal de gjøre i morgen. Min ektemann har prestert det stuntet å fylle bensin på min dieselbil på turen hjem. Dette måtte jo ut av tanken før den skadet motoren, det fikk han gjøre. Og når han lå der under bilen for å tappe ut elenda, kom ei humle summende inn i buksebeinet hans. Stakkar’n hylte og jamret seg fram under bilen. Løp og hylte som en annen tulling. Jeg syntes jo det var litt vel mye drama helt til jeg skjønte at den hadde brent han på låret. Stakkart mann! Han har sikkert hatt bedre dager… Jeg fikk en god latter;))

Facebook sørget for å minne meg om en hendelse fra 2012, da var den lille snuppa mi bare fire…

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Søte lille Vesla får åpenbart ikke sove i kveld. Pappa’n har beordret henne i seng flere ganger, men snuppa har kommet opp igjen. Irritert kvesset han stemmen litt, og beordret henne i seng. Resolutt kom det fra Vesla: “Ta ikke den tonen der til mæ. Æ e bare en onge og kan bli redd dæ!”

Hun var ganske skjønn selv om hun alt da hadde oss alle i sin hule hånd..

Fra i dag sier facebook ingenting 😉

Det er ikke ofte jeg ler så tårene triller, men i kveld gjorde jeg det. 

Jeg har nemlig investert i en sånn elektronisk luftrenser. Det er en slik som slipper ut litt spray fra tid til annen. Jeg så den hos en venninne, og bestemte meg for at en slik måtte jeg også ha. Selve dingsen må man ga ingeniørutdannelse for å sette sammen, eller i såfall briller. Jeg hadde ingen av delene, så storebror fikk æren av å sette den sammen, selv om jeg ikke forklarte noe om hvordan den funket. Jeg bare bærte den inn på badet å satte den på benken.

Og dette er IKKE ment som reklame!!!

Så skulle storebror i dusjen nå i kveld og hadde åpenbart glemt hele greia. Storebror er en sånn ung mann som dusjer lenge, og liker å stelle seg skikkelig før han tar kveld. Det betyr jo at det tar litt tid når han går på badet. Ja, faktisk så lang tid at han kom å spurte om noen hadde noen ærend på badet før han gikk inn. Det var det ikke så han gikk inn å låste døra. Jeg hørte dusjen starte, og etter ei god stund stoppet den. 3 minutter senere stod han i gangen med kun hånduken rundt seg.

Jeg så forvirret opp og lurte på hva det var. Gutten grøsset og fortalte at han hadde bøyd seg for å tørke seg. Han stod med ryggen til benken, og følgelig med stumpen rett til værs. Da kom dusjen med parfyme. Rett i stjerten på han! 

Jeg ligger fortsatt her å humrer. Fiser han nå bør det lukte reine blomster-enga rundt han!

I dag er den store dagen hos oss. Vi feirer nasjonaldagen til det fulle. 

Her er det fast tradisjon å dra å se skoletoget, gå i idrettshallen for å spise litt kake og is, deretter til byen for å se borgertoget. Det er den dagen jeg synes er så herlig. De fleste er pyntet, det er liv og røre overalt. Noen starter dagen med champagnefrokost. Det har jeg aldri gjort, men når Vesla blir stor, da….. Men 17.mai altså!

GRATULERER NORGE!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vesla er drilljente, og da går jo dagen til tog, tog og atter tog. Inni mellom har vi hatt tid til litt kaker, popcorn, is og brus. Og bilder.. Jeg har prøvd å få et skikkelig pent skryte bilde av den lille go’ jenta mi, men det var litt av en utfordring..

Jeg prøvde å lokke med kake og is, og fikk…

Det var like før jeg ga opp, men ute fikk jeg henne avbildet i et litt seriøst øyeblikk 🙂

17. mai er digg dere!  

Trenger ikke trene ekstra i dag, nei! Men tottisene mine er ikke fornøyd med mitt valg av skotøy. Det var vel ikke akkurat fornuftig valg, men det så bra ut da 🙂

God 17.mai til alle der ute, håper dere hadde bedre lykke med deres bilder 🙂

Det er ikke så enkelt dette med blogging.

Jeg har jo allerede vært inne på at det å være litt sjenert, straks gjør ting litt klønete å håndtere. Jeg så jo det med den mye omtalte profilen min. Først ville jeg ikke legge den inn med rett navn, og heller ligge inne med et nick som ikke avslørte hvem jeg var. Så innså jeg jo at det ble rart hvis jeg faktisk skulle komme i kontakt med noen. Så ville jeg ikke ha bilde på profilen. Også det ble jo helt feil. Og plutselig var jeg så eksponert at jeg var kjent igjen i kassakø på butikken!!

Så skulle jeg blogge. Det er om mulig enda mer vanskelig. Jeg vil ikke bli konfrontert med det jeg skriver uten at jeg har et tastatur og en skjerm i mellom oss.  Enn om jeg ender opp med å måtte stå i butikk-kø å rettferdiggjøre noen av de snåle tingene som ramler inn i hodet mitt, og som plutselig omdanne seg til en skreven tekst? Det er ikke fordi jeg har problemer med å rettferdiggjøre meg, men jeg liker å være godt forberedt. Jeg liker å tenke gjennom på hva jeg svarer, hvordan jeg svarer og selv bestemme når jeg vil respondere. Skjer det face to face må jeg respondere umiddelbart, og da tenker jeg det kan bli mye stotring og stamming på meg. Kanskje passer det seg ikke å svare heller..

Jeg er forberedt på at det nok er noen som ser et innlegg fra meg og tenker: “Herregud! Ikke ho nu igjen!” Jeg har vært der selv. Jeg tenker de kan jo scrolle videre. Det er ikke tvungen lektyre på sengekanten. Ikke noen andre steder heller for den del.

Da hadde vært fint å kunne være anonym. Gjemme meg bak tastaturet og bare synse akkurat så mye jeg ville, uten å bry meg om hvem som ble skviset under hælen på cowboystøvlene mine. Det kan jeg ikke. Ikke når jeg har valgt å gå åpent ut å blogge. Jeg har barn, familie, venner  og kolleger. Jeg synes man må være varsom mot å være steil og tverr i sine meninger, dersom de er av en slik karakter at de nærmeste kan føle seg tvunget til å forsvare mine utsagn. Det er fortrinnsvis Vesla jeg tenker på da. Ikke spesielt hyggelig for en 10 åring å få slengt i trynet: “Morra di er faktisk ei skikkelig bitch, for ho si at….” Det er mine meninger, betraktninger og synsinger jeg fronter. Ingen andre skal trenge å forsvare hva jeg mener.

Faktumet er likevel at jeg på den ene siden ønsker jeg å eksponere mine meninger, men jeg har helt “krampe” mot å møte kritikk for det. Ikke for at jeg IKKE står for det jeg skriver eller mener, for DET gjør jeg i aller høyeste grad. Ikke fordi jeg er konflikt-sky, for jeg går ikke av banen for en real meningsutveksling eller debatt. Det kan i såfall min eksmann signere på. Men jeg er redd for å støte noen. Har ikke lyst å skrive noe som kan føles som et sleivspark til noen som ligger nede. Og av og til mener jeg ting som kanskje kan virke urettferdig på noen, men mine preferanser i livet gjør at jeg vurderer andre verdier som viktigere å hensyn ta.

Jeg ser den massive kritikken enkelte bloggere av større kaliber må gå gjennom. Du skal være sterk når det blåser som verst altså. Så kan man gjerne si at det er et valg de har tatt om å eksponere seg selv. Det er også et faktum at jeg har vært en av de største kritikerne til blogger. Det er fordi endel bloggere velger å gå ut med høy fane, og uttale seg om helse, sikkerhet, politikk etc. uten å ha kompetanse, erfaring eller gangsyn. I tillegg velger enkelte å fronte innleggene med at de har formell kompetanse som understøtter deres påstander i innleggene. Det er vanskelig for en menigmann og argumentere mot sexolog Olsen i en sak om sex og samliv. Men poenget er at sexolog ikke er en beskyttet tittel! Også jeg kan titulere meg med det, Jeg må bare finne meg en partner som kan hjelpe meg å oppfriske kunnskapene, eventuelt finne ei håndbok meg gode forklaringer og bilder. 

Jeg har tidligere skrevet at jeg fint klarer å snakke meg engasjert helt alene, og det gjorde jeg nå. Best med litt inhale.. exhale.. 

Vel, blogg er bra som underholdning, men det alene gjør deg ikke til noen eksperter. Nå skal jo det være sagt at det er mye media som fronter disse bloggerne som eksperter inne diverse områder. Ansvaret ligger da på bloggerne, de må da kjenne sin besøkelsestid, og si at nok er nok. Så det å blogge er jammen mer komplisert enn jeg trodde, men jeg lærer det sikkert etterhvert…