Jeg og Vesla har sett sex og singelliv, filmen. Rettere å si er vel at jeg så, og hun satt ved siden av å laget slim. I filmen er det da er to homofile menn. Vesla var ikke øyensynlig interessert i noe av det som foregikk på skjermen før hun plutselig så opp og spurte hva som gjorde at de var blitt homofile. Jeg forklarte henne at vi alle er forskjellige og at noen er hetro, lesbiske eller homofile, og at noen bare ER det på samme måte som at noen er tradisjonelle. Hun sa bare ok, og fortsatte med sitt.
Det var ikke noen grunn for henne til å spørre videre. Homofili har aldri vært et tabu her hjemme. Hos meg vil jeg at barna skal kunne snakke om alt, og noe av det viktigste jeg synes barn bør lære, er toleranse. Dersom noen av barna mine skulle stå frem med en utradisjonell legning, skal de ikke trenge å bekymre seg over holdninger i hjemmet. Hos oss får vi kred for hva vi gjør i livet, ikke hvilken legning eller følelser man har.
Jeg husker en reportasje som var i lokalavisen (tror jeg) for noen uker siden. Med store bokstaver ble det slått opp at vedkommende intervju objekt er bi. Det var liksom hovedessensen i reportasjen, og det syke var at reportasjen var gjort på bakgrunn av en konsert som skulle være. Jeg mener: Hallo Media!! Vi er i 2018! Det er ikke lengre en sensasjon at noen har ulik legning. Det er ingen kuriositet!
Jeg syntes faktisk at reportasjen var lavmål og respektløs..
Godt sagt!
Det er ikke HVEM du elsker som er viktig, men at du er i stand til det. :)))
Ei_heks:
Helt sant, men er vi ikke ferdig med å fokusere på legning snart? Det viktigste er jo hvem personen er som menneske tenker jeg.
Helt enig.
En bekjent fortalte at sønnen var homofil. Jeg må innrømme at jeg glemte det like fort igjen. Helt uvesentlig for meg. Litt flaut når samtaleemnet kom opp igjen seinere…. “å ja, stemmer det!”
Jeg husket hva han jobbet med og hobbyen hans.
Ei_heks: Ja, men da tenker jeg at vi ser det ganske likt