I går var jeg ute med vesle gutten og fikk trimmet rompa. En dyd av nødvendighet for meg som har en stillesittende jobb, og har lagt på meg 7 kg etter å ha sluttet å røyke.
Etter hodestupet mitt her om dagen, følte vel vesle gutten på snart 21 år at han måtte føre tilsyn med sin hardt skadede mor, så han sa ja til å bli med.
Siden det ble gåtur, gikk vi en lengre tur enn den vi tar når vi jogger, og følgelig brukte vi lengre tid.
Så måtte jeg tisse. Og som jeg måtte tisse!!
Til slutt var det ingen vei utenom, så mor vaset seg inn mellom greiner og kratt, godt skjult. Jeg plantet rompa på plass, og det var en fantastisk følelse. Jeg så ikke så mye ned, for jeg var mer opptatt om jeg var synlig fra stien. Akkurat som det var voldsomt med folk der, men det var det jo ikke.
Vel ferdig kikket jeg ned, og oppdaget at jeg satt ganske nært ei maurtue. Jeg fikk på meg klærne, og skulle til å gå. Så kjente jeg det! På skinka var det noe som kravlet! Jeg røkket ned tightsen og der var det jaggu ei maur! Det var nummeret før panikken tok meg og jeg sprang frem med buksa på knærne.
Jeg grøsset og fikk på meg tøyet. Det blir lenge til jeg tisser ute neste gang!!!