Mamma’n til Vesla er kravstor

Categories Blogg

Mamma’n til Vesla bruker å gjøre seg sine betraktninger på livet. Ikke i form av å være kunnskapsrik eller spesielt interessert, men mer fordi jeg liker å sjekke ting. Jeg tar ikke alltid ting for en god fisk. Det er faktisk så galt at jeg brukte en hel lørdagskveld til å leite etter svar på noe jeg lurte på hos statistisk sentralbyrå. Vet dere hvor mange statistikker man må gå gjennom for å kryss-sjekke funnene? Det er mange timers arbeid det!  Jada, noen har alt fortalt meg at jeg er nerd. Anyway! Når noe synes for godt til å være sant, får man ofte bekreftet at det faktisk er slik. Lettvinte løsninger finnes ikke alltid på alle problemer i samfunnet. Men uten tvil, jeg liker å filosofere og gruble over de underligste ting til tider.

Ta slanking for eksempel. Dersom alle disse superkurene hadde fungert, ville vi jo alle vært sylslanke. Ikke for det, jeg skal være den første til å innrømme at jeg har prøvd tabletter og pulverkurer, Grete Roede og alskens ting. Det jeg ikke har forsøkt er enkel matematikk! De kaloriene som inntas må også forbrennes, og skal du ha vekt reduksjon må du forbrenne mer enn du tar inn. Ergo, sunt kosthold og bevegelse. Trenger ikke være Einstein for å skjønne det, men det er ingen lettvint løsning. Skal man gå ned i vekt å bli der må det en livsstil endring til. Men det orker jeg jo ikke, så da lar man seg sjarmere av lettvinte løsninger i håp om at det virker. Verden vil bedras..

I går hadde jeg en dyp samtale med en venninne. Vi satt å filosoferte over livet og de valg man tar. Spørsmålet kom naturlig nok inn på tematikken “evig singel”. Hun har vært i sine forhold, og jeg i mine. Hun har funnet sin type menn hun mener hun fungerer sammen med, og jeg min. Men er det slik at vi velger letteste vei også der? Det finnes utallige undersøkelser som viser at etter et samlivsbrudd eller kjærestebrudd, ender man opp med samme type kjæreste neste gang. Hvorfor går man i samme fella hver gang. Det kan jo ikke være fordi man ikke lærer av sine feil, for jeg tror de fleste lager seg en mental liste i hodet sitt over what not to do again. Det må ligge noe annet bak? Min tanke er da at man faktisk velger det kjente. Også tenker man at denne gangen blir det bedre, for vi vet jo hva vi ikke skal gjøre denne gangen. Vi er ukuelige optimister. Men så blir det kanskje ikke noe bedre. Kanskje man må tenke livsstil endring også når det gjelder parforhold? At det finnes usunne parforhold er helt klart, men nå tenker jeg ikke på de som er så graverende at de åpenbart burde vært avsluttet før de fikk begynt. Lar vi oss da sjarmere av det enkle, det kjente og de lettvinte løsningen også når det gjelder menn? Vil vi bedras av urealistiske illusjoner også når det gjelder kjærlighet?

 

Hvis dette stemmer er jo den her datingen komplisert. Livsstil endring i kjærlighetslivet altså? Så hva er fasiten på et sunt forhold for den enkelte. Det nekter jeg å tro at kan finnes. Kjærlighet dreier seg om kjemi og seksuell tiltrekning. Det tror jeg ligger fysiologisk innebygget i oss, uten at jeg støtter med til noe annet en min subjektive oppfatning på området.

I en periode av livet mitt var jeg litt ute med en mann som var helt atypisk i forhold til de andre jeg har vært sammen med. Ikke det at jeg har så himla stort sammenlignings grunnlag akkurat men.. Denne mannen var kjekk, snill og hadde “call” på det meste. For de aller fleste fremstod han som en skikkelig drømmemann, men jeg syntes ikke det. Jeg kjente liksom ikke den der sommerfugl-følelsen i magen. Så da døde det ut av seg selv. Jeg vet at jeg kunne fått et fint liv sammen med ham, men det var altså ikke nok. Mye vil ha mer kanskje.. Siste jeg var sammen med var en vakker mann, snill og hyggelig. men jeg tente ikke på han i det store og hele. Hva da? Skal man være sammen fordi forholdet er bekvemt og godt på det jevne? Egentlig tror jeg at det er de lykkeligste og best kvalitative forholdene. De slipper de høye tindene og dype dalene, og unngår kanskje mye stress og slitasje på forholdet. 

Tanken har også slått meg, at jeg kanskje gir opp for lett. Det tror jeg vel egentlig ikke noe på, men det kan hende jeg ikke klarer å ha is nok i magen til å stå distansen når det begynner å blåse litt kaldt.. Det som kanskje er utfordringen, er vel at jeg ikke er god på å endre meg eller mine preferanser når det gjelder menn.  Jeg gjør de samme manøvrene hver gang en utfordring kommer. Jeg klarer ikke å se andre måter å håndtere ting på, og når noen spør er standard svaret.. Vi var så forskjellige… Den største feilen min er at jeg er litt naiv og godtroende. Jeg velger å se det gode i de mennesker jeg møter, så får jeg heller bli skuffet noen ganger, men de som blir igjen er de som jeg vil beholde i mitt hjerte for alltid.

Jeg tenker at jeg kanskje er en håpløs drømmer og romantiker. Min ridder kan komme akkurat som han vil, men jeg er nødt til å like rustningen. Jeg må kjenne sommerfuglene og føle meg litt shaken i føttene… Det tenker jeg ikke endre på. Jeg vil ha alt eller ingenting!

 

GOD HELG!

 

 

0 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *