Vesla knuste skjermen på telefonen sin to ganger på litt over ei uke før jul. Ikke en gang, men TO!
Klart jeg ble overgitt, og jeg truet med å lime telefonen fast i hånda hennes. Den er jo der mye av tiden likevel. Den ble nå fikset da etter mye om og men. Hun har fått klar beskjed om at fra nå får hun koste de fremtidige ødeleggelsene selv. Mens hennes telefon var nede for telling hadde hun en lånt telefon, og fikk ikke laste ned noen apper på denne, derfor lånte hun min. Hennes er nå fikset, og min er off limit igjen.
I går var hun noe livlig, og kom løpende inn i stua mens jeg stod på kjøkkenet og laget middag. “Æ låne telefonen din Taaaakk!” Hørte jeg i det hun nappet telefonen og var på full fart opp trappen igjen. “Du rør ikke min telefon. Du har din egen!” Jeg kjente pulsen stige mens jeg løp etter henne. Midt i trappa snudde hun seg og kastet telefonen ned trappa. “Neivel!” Sa hun. Jeg snappet etter pusten og gjorde meg klar til et skikkelig vulkanutbrudd. Jenta lo så hun hang tvekroket over trappegelenderet mens hun pekte. Den lille pøbelen hadde altså satt opp sin egen telefon til å filme, og jeg skjønte da at det bare var telefonmappa hun hadde kasta. “OMG Mamma! Du gikk fæm på!” lo hun så tårene trillet. Jeg var bare glad for at det ulmende vulkanutbruddet ikke med på film. Det kan hende det hadde kommet noen ukjente gloser på film, men ingen ville vært i tvil om at de hadde vært stygge. Veeeldig stygge..
