«Du tænk på så mye rart hele tia. Blir du ikke sliten av dæ sjøl når du tænk så mye?»
Tja, jeg tror det at hjernen min spinner 24/7 er noe av det som gjør meg til akkurat meg. Det er ikke sånn at jeg sitter å grubler for meg selv hele dagen og faller i egne tanker stadig vekk. Snarere at jeg drodler for meg selv. Ser for meg utallige scenario på et problem. Ikke for at det er så vanskelig, men fordi jeg har mest lyst å finne den ultimate geniale løsningen.
Da vi jentene ennå bodde hjemme med mor og far, var pappa ekspert på å spille «Emma-tverimot» for å drille hjernen vår til å snu og vende på problemstillinger og se den fra alle sider. Nå skal det sies at mamma sikkert mener han har vært «Emma-tvertimot» hele tiden, og aldri har blitt noe bedre. Det kom i det minste noe positivt ut av det. Jeg tenker.
Jeg er så takknemlig for å ha fått grubleriene inn med morsmelka. Det skal sies at det tidvis var en lærdom med gråt og tenners gnissel, men det har betalt seg. Kritisk tenking heter det så fint. “Jeg tenker derfor er jeg” sa René Descartes.
Snur man på det, så blir det heller ikke så dumt. «Jeg er, derfor tenker jeg.»
