Stopp tida!

Vesla og jeg hadde planlagt første skoledag godt, og alt var på plass i god tid. Takk og pris for det, for vi var rimelig trøtt  trynet begge to da vi våknet i dag. Vi har investert i melatonin til Vesla, og det tror jeg er greit å bruke, for da sovner hun rimelig i grei tid, og ikke minst våkner hun uten at jeg trenger å stå å mase på henne. (Jeg hater å mase, og hun hater å bli mast på) Derfor var det en relativt fin start på dagen, selv om vi begge var noen skikkelige mårratryner. Vi hadde glideløskjøring på badet, og det gikk smertefritt, og vi kom oss ut av huset uten de store katastrofene. I dag tok vi bussen sammen. Hun til skolen, og jeg på jobb.

For ni år siden stresset vi rundt akkurat på samme viset, hun og jeg. Da var det også første skoledag. Vesla skulle bli skolejemte. Det var ei lita jente som skikkelig gru-gledet seg i mage dager i forveien. Hun var så klar for å bli stor! Eneste som bekymret henne var at det var så mye hun ikke kunne! Jeg trygget henne på at det var nettopp derfor hun og de andre barna begynte på skolen, for å lære mange nye ting!

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

I dag er det siste gang hun har første skoledag på grunnskolen. Nå er hun 10. klassing med klare mål for skoleåret, og hun er langt mer trygg i rollen enn det hun var for ni år siden. Hun gledet seg nok litt i dag også, men det ville hun ikke innrømme. Offisielt er hun klar for enda mer ferie. Det er vel oppfattet som sært å glede seg til skolen når man begynner i 10. klasse? Jeg ba henne ta 1. skoledagsbilde til meg. Det må jeg jo ha for å se hvordan tiden går liksom. Fra lita til halvvoksen på null tid.

Det er når jeg ser slike bilder at det slår meg. Tida har gått altfor fort, og verden har gått videre. Lita er blitt stor, og nå er hun klar for nye eventyr, og jeg har en bråmoden 10. klassing i hus!