Last Updated:

Reisefeber..

Categories Blogg

Nå er det like før jeg skal entre flyet. Sommerfuglene har egentlig forlatt meg, og bare etterlatt en yrende spenning i magen min. Jeg fikk ikke gjort så mye hjemme før jeg dro. Energi-lekkasjen var stor alle veier, og viljen var skrekkelig liten.

Eldstedatter kom hjem fra ferie etter tre uker, så jeg måtte dra å møte mimmi-ungen og lille-gull. Minstemann var blitt så stor! Fra å være en baby, var han blitt en babygutt med nyklipt sveis, masse nye ord, og ikke minst latter og glede. Eldste jenta hadde masse solkyss på nesen, og var blitt brun og fin. Hun hadde masse å fortelle om alt de hadde opplevd. Jeg er så heldig som har to sånne skjønne barnebarn. Så er jeg så stolt over datteren og mannen som har oppdratt så fine unger.

Så måtte jeg pakke. Klokka fire i går og klokka ti i dag var jeg kommet så langt:

Faktisk så var det ikke sååå ille for jeg hadde vasket en maskin med klær som jeg glemte å henge opp. (Og som jeg glemte å pakke i kofferten…) Så hadde jeg strøket noen skjorter som jeg må ha på jobb når jeg kommer hjem igjen, og funnet frem endel tøy som var for trange, og som min venninne kunne se om hun ville ha noe av. Jeg har handlet inn mat til de to arbeidskarene mine som skal være hjemme, og jeg har ryddet litt oppe og på mitt rom. Pusset vinduene, og vasket listene rundt dørene. I hele tatt har jeg egentlig gjort endel, men ingenting av det jeg faktisk skulle..

Klokka 12 i dag innså jeg at jeg var i det jeg kaller deep shit med hensyn til tid. Ok, da måtte jeg speede opp. Det sto igjen å få tøy i kofferten, skrive ut billetten, hente noen bøker, få farget hår og bryn, finne papirene til takstmannen, dusje og pakke ned det jeg måtte ha glemt. Guttene fikk ta resten av ryddingen og vaskingen.

Jeg fikk unna alt utenom takstmannen og å ta med nyvaskede klær. Fornøyd med at jeg jobber sabla godt under press. Det jeg ikke fikk gjort, fikk jeg ikke gjort, og det jeg mangler klarer jeg meg nok godt uten.

Jeg drar tilbake til Alanya. Tilbake dit alt startet. Jeg reiser alene igjen. En STOR bragd for meg tror jeg. Jeg er ikke nervøs, bare spent. Jeg vet ikke hvor lenge jeg blir, det kommer helt an på..

Da sier jeg bare kos dere alle sammen, nå tar mamma’n til vesla ferie fra hverdagen!! Juhuu!!!

0 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.