Paranoid eller ikke

Categories Blogg

Jeg føler meg unektelig ganske paranoid for tiden. Jeg har forsøkt med skikkelig selvransakelse og gått ordentlig «inn i meg selv» for å finne ut om det som  rører seg er reelt, eller bare noe jeg innbiller meg.

Jeg har merket masse uro og små-støy. Ikke noe jeg har lagt vekt på, bare stusset litt på ting nå og da. Det rare er at magefølelsen min hele tiden sa meg at jeg burde følge litt bedre med på livet mitt. Noe var i emning..

Når mitt liv går på skinner har jeg en tendens til å bare ha korte refleksjoner over hendelser, og ikke ha tid til å tenke dypere gjennom ting, og om folk er merkelige får de bare være det. Vi et mange merkelige skapninger fra Noas Ark.

Av og til dukker det opp perifere mennesker i min sfære, og noen blir sluppet inn som bekjente.  Jeg er bevisst naiv på mange måter, og velger å tro at mennesker som dukker opp i livet mitt i utgangspunktet er positivt. De som viser seg å ikke være det, er læring på hvordan mennesker også kan være, tenker jeg. Man kan ikke vinne alle uansett.

Tilbake til min paranoia. Jeg har merket en litt rar stemning i det siste. Litt anstrengt og en litt oppjaget liksom. Det som overrasket meg, var at ingen andre har reagert på at det var endel halv-kvedede viser rundt leirbålet. Da er det jo grunn til å spørre seg om jeg holder på å bli paranoid?

I går falt da puslespillet på plass,  og jeg skjønte umiddelbart at det er på tide med forandring. Når man skjønner at noen spiller et spill for å manipulere sannheten i en alder av godt voksen, ja da hever man bare hodet, koster bort støvet fra skulderen og går videre. Ingen vits å kaste bort verdifull tid som man kan bruke på de som tilfører noe positivt heller.

Jeg hadde en lang telefonsamtale med min gode venn Filuren nå i kveld, og uttrykte mine tanker rundt temaet. Vi var enige at noe må bare passere, enkelte ting skal man ikke ofre energi på. Han mente det beste er overse det, for da er det andres drama og ikke mitt.
Filuren var litt oppgitt å lurte på om det ikke var på tide å vurdere å bo i by, for der blir det ikke så mye sånn tjafs og avsluttet enkelt med at små steder ofte avler små mennesker. Tro om han kan ha rett i det? Uansett trives jeg som bondetuppe, og har pakket bort mitt urbane-gen inntil videre 😂

0 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.