I dag er det reisedag på mamma’n i huset. Møtedag i Oslo. Det betyr å stå opp på natta for å ta morgen flyet ned, stresse inn til Oslo for så å ha litt møter. Deretter er det tilbake til Gardemoen og opp til nord.

Det blir litt stress på sånne dager, men stort sett går det greit.

I dag tok panikken meg.. Jeg hadde glemt å avtale med ferie-storesøster at hun måtte få Vesla på skolen. Det kom jeg på når jeg stod å skulle borde.

Jeg tok opp telefonen og begynte å ringe. Og jeg ringte og ringte og ringte..

Jeg begynte å få et faretruende stressnivå i kroppen.

Vesla selv var fri for strøm. Storebror og storesøster tok ikke telefonen.

Jeg begynte å trave rundt ved gaten. Mumlende sa jeg «Men så våkne da!»

Jeg må ha sagt det høyere enn jeg tenkte, for en eldre mann som stod ved siden av svarte leende: «Æ e våken!»

Jeg begynte å le i det en søvnig stemme svarte i andre enden av telefonen.

Huff.. Jeg er visst litt distré for tida, men nå er de i såfall våkne.

Ha en strålende dag 🌼🌼🌼

I dag har tårene trillet konstant. Det var så vondt å tenke på at livet til den vesle hunden nærmer seg slutten.

Når jeg har sett statuser på Facebook om kjæledyr som dør, har jeg ofte tenkt «Det var voldsomt til reaksjon da!»

Men det er fordi jeg aldri har avlivet en hund før. Mor og far ordnet det over hodet på oss barna. Nå er det min hund det gjelder. Den lille bunten som jeg holdt i håndflata mi bare tre dager gammel. Den lille lodotten som hoppet som en frosk første gang hun var ute i gresset. Som stjal hjertet mitt da toget kom tutende forbi, og hun løp å gjemte seg bak beina mine, men var så nysgjerrig at hun måtte stikke hodet frem for å se. Min tur-venninne. Den som alltid er overlykkelig når jeg kommer fra jobb. Hun som varmer føttene mine når jeg fryser. Hun som jeg har grått til og gjemt hodet i pelsen på, når livet har vært rævva.

Da jeg kom fra jobb i dag, begynte hun å logre og bjeffe. Jeg satt på trappa og gråt i pelsen hennes. Hun satt bare å så på meg. Tro om hun skjønner?

Jeg har ikke lyst å sove… Har ikke lyst at det skal bli «i morgen»… 💔💔💔

I familien vår har vi vakre Brandie. Hun er en aldeles vakker sheltie på snart 13 år. Dessverre rekker hun nok ikke å oppleve sin 13 års dag. Hennes dager ser dessverre ut til å være talte ganske snart.

De siste ukene har hun begynt å tisse overalt og hele tiden. Ikke vil hun gå ut.. Ikke engang en liten runde. Hun puster så tungt og har problemer med å gå. Nå har jeg bestemt at det er nok. Hun skal få slippe.

Barna er forberedt. Vi koser masse med henne, tar bilder. Skaper flere minner mens vi ennå kan. Nå er det ikke nøye om hun får godbiter hele dagen.

Vi skal nyte de dagene som er igjen. Også koser vi med henne, gråter litt.. ❤ Hun har vært så stor del av familien vår så lenge. Alle vil minnes en hund som har vært helt fantastisk.

I kveld måtte jeg et kjapt ærend til noen venner. Mens jeg var der kom en tekst fra eldste jenta at hun måtte komme for å få prate litt. Selvsagt dro jeg hjem, hva kunne skjedd nå??

Kvelden var satt til rydding før mellomste Snupsi kommer hjem på søndag. Men når eldste jenta trenger mammaen sin så får rydding være rydding.

Jeg strenet rett inn i stua, og der satt jenta å gliste fra øre til øre.

«Surprice!» ropte noen rett bak meg! Der stod lille Snupsi. To dager før hun egentlig skulle. Gjett om jeg ble glad. Snørr og tårer så det holdt!

Alle har konspirert mot meg, men jeg elsker sånne konspirasjoner! ❤

Så fikk jeg så fin gave… ❤❤❤

Jeg elsker livet når det er sånn ❤

Som mamma til to voksne gutter med ADHD, har jeg lyst å fortelle om en tese en av psykologene vi møtte hadde rundt tematikken.

For 150 år siden levde nordmenn mye av jakt og fiske.Vinnerne var de beste jegerne. Særegenhet ved å være jeger var at de var fokusert på det de skulle gjøre. Snappet opp og responderte på bevegelse og lyder. De beste hadde en kjempe kort responstid.

I dag er dette fremstilt som tildels negative egenskaper. Hvis du sanser lyder og bevegelser, og fanger disse opp, er du ukonsentrert. Hvis du responderer for kjapt, har du lav impulskontroll. Begge disse egenskapene er sett på som forstyrrende elementer hos mange barn i dag. Mange barn får da tildelt diagnosene ADHD/ADD.

Men tenk tilbake i tiden…

Vi levde ikke med å sitte i ro. Ingen satt i ro. Det var gårdsbruk, jakt og fiske hver eneste dag. Arbeidsoppgaver til sene kvelder. Ingen satt hjemme og slappet av. Selv kveldene var fylt med sysler. Det var naturlig. Det unaturlige var om de gjorde som vi gjør i dag. Det var lathansene og dagdriverne som gjorde det. Datidens vinnere innehadde mange av dagens kriterier for å bli diagnostisert med ADHD/ADD.

På mange måter kan man undre seg på om vi har tatt fortidens vinnerkriterier og sykeliggjort dem?  Er det slik at alle på død og liv skal inn på A4-arket og leve fornøyd der, eller skal vi kunne si at vi har utviklet oss i feil retning? Jeg vet ikke svaret, men erkjenner at problemstillingen trigger meg. Har utviklingen i levemåte gitt oss en ny adferds-diagnose?

Psykologens tese var at utviklingen i levemåter kan ha gjort at flere barn får tilpasningsproblemer i dagens samfunn. Så da slenger jeg ut en tanke.. Er det da riktig å medisinere disse barna, eller skal samfunnet ta ansvar å legge tilrette, slik at de får utvikle seg ut fra sine sterke egenskaper?

 

..Nei, jeg kødder ikke!

I går var jeg på jobb fra kl 07.45 til 01.00! Det var litt heftig. Nå skal det sies at jeg var på reise, og fikk oppleve en helt fantastisk plass. Gjennom jobb dro jeg med en gruppe til en øy som heter Støtt.

Øya ligger på grensen mellom Salten og Helgeland, og har ingen fastlandsforbindelse.

Bildet her er lånt fra siden støtt.no.

Etter å ha reist en times tid med båt fra Bodø, var vi fremme. Vi hadde foredrag og nettverksbygging på Støtt Brygge, etterfulgt av er nydelig måltid bestående utelukkende av fiskeretter. Det var fantastisk.

17 timer på jobb, og jeg var full av inntrykk da jeg kom hjem! Tiden flyr når man gjør det man liker, og jeg elsker jobben min ❤❤❤

Alle barn har fra tid til annen behov for å avreagere litt. Det er helt naturlig i en prosess der de blir større og vil prøve flere ting. Noe vi som foreldre ikke alltid er like enige i.

Vesla røyk på en bunnsolid smekk i slutten av august, og var fri for nett på telefonen sin ut måneden.I helga fikk hun Internett tilbake igjen, men beskjed om at enkelte ting straffer seg mer enn andre.

I går kveld fikk hun beskjed om å stelle seg. Skjedde det? Neida, hun satt med telefonen og tøyde strikken. Da hun omsider hadde stelt seg ville hun jeg skulle følge henne inn, men ble padde-sur fordi hun ikke fikk ligge litt med telefonen. Jeg advarte henne om at hun var i kant med min tålmodighet, og bøyde meg ned for å gi henne natta-klem. «NEI!» Ikke tale om hun ville ha noe kos! Nei nei, tenkte jeg og begynte å gå ut.

Milde Madonna! Hvor i pokker har den vesle kroppen gjemt alt det temperamentet. Hun raste! Jeg hadde med å komme tilbake å gi henne en klem! Problemet er bare at en slik holdning og kommandering er som å vifte med en rød klut foran meg. Jeg snudde meg demonstrativt og gikk rett i stua og fjernet nettet på telefonen og la den bort. Og om jeg trodde jeg hadde sett henne sint før?!

Det er med stolthet å melde at jeg var klin-rolig da jeg ba henne legge seg. Merkelig nok gikk hun, og jeg gikk etter. Jeg satte meg ned og ba henne tenke på hva jeg hadde sagt om dårlig oppførsel.

Snufsende så hun opp på meg og utbrøt: «Det dær e bare DUST, men det tross alt du som bestæm alt! BESTANDIG!»

Jeg hadde lyst å knise litt, men forklarte at god oppførsel belønnes med å få goder, og de blir borte når man ikke følger regler og avtaler. Hun roet seg og spurte om vi kunne kose litt, så da krøp jeg i senga og fikk den lille kroppen i armkroken.

I dag vet jeg ikke helt hvor smart det der var. Klokka er fire. Jenta er ikke hjemme. Mammaen sitter nå her, men kan ikke ringe å be henne komme hjem… 😳😳😳

PS! Fikk akkurat telefon om at barnet er hos en klassevenninne, Og jeg bare vet hva hun kommer til å si: «Det her hadde ikke skjedd om æ hadde hadd telefonen min!» 😂

Vesla får ikke bruke telefonen i skoletida. Det er mamma’n veldig glad for, for hvis ikke hadde håpefulle virkelig drevet meg til det glade vanvidd.

Hun var ferdig på skolen for en time siden, og har alt ringt 5 ganger.

«Mamma, æ e ferdig på skola!» (jada! Vet det søte du! 😊)

«Mamma, æ frys!» (Ta på deg mere klær, kanskje ytterjakka når du er ute å det regner!🤨)

«Mamma, ka ti kommer du hjæm?» (Til vanlig tid vennen! Med trykk på vennen! 😠)

«Mamma, kan æ ring han pappa?». (Ring hvor du vil!!! 😡)

«Mamma, æ fær til ho Frøya!» (Gjør det da!!! 🤬)

Jada, jeg vil gjerne prate, men ikke når jeg er på jobb. 😂😂😂

Nå er det søndagskveld, og jeg er sååå trist. Hvorfor er det så lite uke igjen når helga kommer. Jeg er i en periode hvor jeg koser meg masse hjemme i mitt hus.

Det er så godt å legge seg litt på sofaen å slappe av når huset er nyvasket og fint til helga. Da koser jeg meg max!

Vesla har hatt besøk av kusinen sin, og jeg har hatt koselig venninnebesøk både lørdag og søndag. Jeg er så rik ❤❤❤

Jaja.. jeg må nyte de siste timene før jeg skal trekke meg tilbake til senga. I morgen er det en ny dag og ny uke. Jeg gleder meg faktisk til det også selv om jeg er opptatt av å nyte nuet… ❤

En nydelig søndagskveld ønskes til alle 🌸

Lenge før jeg selv begynte å blogge, har bloggere, kjendiser og influencers  til tider gjort meg skrekkelig frustrert. Mange bloggere uttaler seg i sine blogger, som om de skulle vært forskere innen tematikk man skal være svært varsom med å uttale seg på. Dette være seg sykdom og medisinering, helse, skjønnhetstrender og psykisk helse. Når du er en influencer eller kjendis generelt, tenker jeg at man må ta inn over seg at man har en stor påvirkningskraft. Da må man også være sikker på at man vet konsekvensene av det man skriver, og vurdere hvor rett det man sier er. Man må i såfall legge frem understøttende dokumentasjon når man går til direkte anbefalinger stikk i strid med andre anerkjente henstillinger. Vær-varsom-plakaten bør henge rett over tastaturet. Det er alltid lurt å tenke over hvem som er eventuell mottaker av et budskap, og vurdere hvordan disse vil tolke det som blir skrevet,

Jeg personlig har lest endel saker fra Kari Jaquesson med stadig større frustrasjon. Hun har alltid uttalt seg så bastant og krast at jeg av og til har lurt på om hun tenker på hvilke signaler hun velger å sende ut? Hun har jo rett i at fedme blant barn og unge er et økende problem, men hun slenger ut beskyldninger i øst og vest om hva som er kjernen til problemet, og gulper opp lettvinte løsninger. Jada, fedme er et selvpåført problem, og den enkelte må selv ta ansvar for å bekjempe det, men hun er så svart/hvitt at det blir vanskelig å ta henne seriøst. Også hennes påstander om Syria og urolighetene der.. Assad var vennligsinnet, hjelpeorganisasjonene var en skjult terrororganisasjon og Leger uten grenser fortalte usannheter om sykehusbombing. I år sleivet hun også en fot i retning av norsk utenrikspolitikk da hun kritiserte Norges valg om å fordømme bruk av kjemiske våpen. Selv UDI gikk ut og fant det vanskelig å ta Jaquesson seriøst. Har du ikke fått det med deg ligger det vedlagt to artikler fra dagbladet og nettavisen. Men Jaquesson står rakrygget for sine meninger, det skal hun ha. Jeg synes bare hun blir for ensidig og bastant.

Så har du alle de mange bloggene som fremstiller kirurgiske korrigeringer av kroppen som den beste antidepressiva og veien til selvtillit og harmoni. Vi som har vært ute en vinterdag, vet at det er ikke utseende som avgjør om du har det godt med deg selv eller ikke. Det er alltid dypereliggende problemer som gjør at man sliter. Dette løses ikke ved at man fikser på neser eller fyller opp leppene sine. Bevares! Fiks gjerne på kroppen om du ønsker det, men ikke fremstill det som løsningen på personlige problemer. At man velger kirurgi som en korrigering på utseende ser jeg ikke nødvendigvis på som noe ille, bare det er gjort med fokus på at det er det eneste som blir fikset. Selvfølelsen blir ikke bedre av den grunn.

Vi har ytringsfrihet i Norge, og takk og lov for det. Men når man ytrer seg om ting man egentlig ikke har begrep om, eller skjønner konsekvensen av, bør man legge bort tastaturet en stund og ta seg en bolle! I en blogg er ingen underlagt pressens faglige utvalg, men kanskje skulle det vært noen regler for hva man ikke BØR uttale seg om, såfremt man ikke er “formell kompetanseperson” på området?

Det er mange som leser et blogg innlegg, og tar det som står i bloggen for vedtatte sannheter. Mange som ikke skjønner at dette for det meste egentlig er bloggerens egne subjektive meninger som kommer til uttrykk. Når en blogger skriver et innlegg, er det langt fra sikkert at vedkommende har gjort dypere undersøkelser i et tema som kanskje bunner i synspunktene fra egne opplevelser eller er tredjeparts opplysninger. Kildekritikk er det lite av, og også henvisning til kilder.For mottakeren av budskapet som formidles, er det ikke alltid like enkelt å skjønne at dette ikke er tuftet på undersøkelser og forskning, men forveksles kanskje av det.

Når Ida Wulff, som er en betydelig influencer velger å flagge ut at HPV-vaksinen er “rævva” som hun ensidig uttalte seg i første runde, tenker jeg “Åhh, hjelp!” Nå har hun dementert litt i ettertid og skrevet at Gardasil 9 er å foretrekke og det er jeg forsåvidt enig i.

MEN, og her kommer en meget subjektiv fremstilling…

Når du får første brev om uryddige celleprøver, andre brev om utvidet prøver, beskjed om konisering uten rein snittflate.. Da begynner du å svette! Når du vet du er småbarns mor til 5, minste er 5 mnd baby begynner du å lure på hva fremtiden har i vente for deg. Når du da etter operasjoner, stor blødninger innser at du kommer heldig ut av det, og “bare” har mistet baby-tida med minste, skjønner du hvor verdifullt alt er.

Når du da vet at med denne vaksinen kunne alt vært unngått.. Da takker du ja til vaksinen uavhengig av om det ikke er den aller beste på markedet! 

Når det er sagt så ville jeg som skrevet før, også foretrukket gardasil 9, på bakgrunn av at den er ratet til å gi bedre sikring mot underlivskreft i hht. en artikkel fra Dagens medisin, men jeg er glad for at dagens unge kvinner faktisk får denne, og at guttene også får dette i vaksinasjonsprogrammet fra høsten 2018.

Det jeg reagerer på er når slike utsagn faktisk fører til at følgerne til Wulff blir usikker på vaksinen de har fått, og det var nok neppe hensikten hennes..