Vesla lever i hovedsak med mammaen sin, og det er meg. Det er mye som rører seg i vårt liv, og av og til hender det ting som egner seg på trykk i varierende grad..
I det siste synes jeg voksen-Heidi har tatt mye tid på bloggen. Jeg har vært opptatt av mer samfunnsaktuelle oppgaver. Det er ikke så rart egentlig. Det er jo en del ting man bør ta på alvor da når man først på beroper seg å være voksen.
Klimakrisen må vi jo ta på alvor. Jeg vil jo at vi skal ha en levelig jord å overlevere til de som kommer etter oss. Så er det et spørsmål hva vi som enkelt personer kan bidra med, hva kan vi gjøre som samfunn og nasjon, og hva kan vi påvirke ut mot verdenssamfunnet.
Akkurat er det coronaviruset som truer. Jeg er ikke så bekymret for å bli syk, for jeg har god allmenntilstand, men jeg tenker mer på de som kan smittes av meg hvis jeg blir syk. I tillegg holder jeg på å legge slagplan på hvordan vi skal møte en eventuell publikumssvikt på jobb. Sannsynligvis vil det være en del turistvirksomheter kunne lide en tung skjebne dersom prognosene slår til for alvor.
I tillegg har jeg engasjert meg masse i nett-mobbing. Å følge disse klimahysteri og ikke klima hysteri sidene, gjør at jeg har lest så ufattelig mye stygge greier, at jeg egentlig ble litt demotivert og lei av hele klimakrisen. Det var så utrolig guffent å lese hvor mye drit voksne, og her snakker vi godt voksne, mennesker kan få seg til å skrive. Hva har hendt med oss som samfunn? Hvor mistet vi evnen til å vise folkeskikk?
Janteloven har også opptatt meg i økende grad. Jeg blir så matt av at noen må trø på andre for å hevde seg selv. Det er så smålig. Det som gjør meg mest oppgitt er å se hvor tafatte folk er ovenfor slikt. Godtar de det? Er det greit? Skal vi bare trekke på skuldrene og si at sånn er det bare? Dette kan jeg ikke skrive mer om, for jeg blir klinforbanna. Jeg har venner som anser seg for å være veldig rettferdige, liberale og rause mennesker men ingen av de sa et kløyva ord! Den som tier samtykker? Nei, kan ikke skrive mer om det for da klikker jeg! Men jeg fortsetter med å spørre hvor det ble av folkeskikk og respekt?
Voksen-Heidi har masse å tenke på. Masse å fundere over. Masse å engasjere seg i. Det skal ikke stå på det. Det er stadig ting som engasjerer og takk for det, ellers ville livet vært veldig kjedelig. Det er bare at det ikke blir for mye alvor heller. Livet skal jo tross alt være fart, spenning og moro også.
Det er så grusomt å finne ut at man er plan-B for den personen man tror man er alfa & omega for.
Nå er det skikkelig møkka-vær utenfor vinduene. Man kan bli deprimert av mindre. Neida, ikke så ille. Jeg sitter inne i et varmt hus under et deilig pledd. Da bryr jeg meg lite om det er ruskevær ute.
I tillegg er det sånn at om jeg skulle trenge noe ute, ja så ser jeg bedende på sønnen og spør med tynn og skrøpelig stemme om han kam fikse det. Det funker alltid. I kveld har jeg vært ekstra skrøpelig og hjelpeløs. Søppel skulle kastes. Post skulle hentes. Boka som lå i bilen måtte inn. lille storebror måtte ut i skit-været å hente. Det fortjener han!
Han har skuffet mamma-hjertet mitt i dag. Han har regelrett vraket meg. Før ringte han MEG og ba meg kjøpe tøy til han når han trenger. I dag kom han hjem med ny garderobe. Han hadde ikke ringt eller snappet én gang! Hva skjer her egentlig?
Han hadde gjort det selv! Tatt med seg en venn som konsulent og handlet klær. Uten meg?? Hva skjer her nå? Er jeg plutselig ikke god nok??
Neida, gromgutten ble så flott at. Men helt sikkert er det, jeg har veto-rett. Ja, jeg liker i såfall å innbille meg det. Og ut i regnet.. Ja, til pass for han! Det skal koste å dumpe mamma’n ❤️❤️❤️
Det er noe som forvirrer meg. Nei, faktisk forvirrer det meg ikke, det irriteter meg. Grenseløst! Faktisk så mye at jeg bruker tid på det.
Jeg har vært på tur til å dra på noen dater i det siste, men det er nesten alltid noe som har kommet i veien, men av og til klaffer det.
Åpenbart siden jeg fortsatt er singel, har jeg ikke møtt mannen med stor M. De jeg har møtt så langt har hatt uttalt at de vil ha forhold eller noe mer permanent. For meg starter et forhold med å møtes for å bli kjent, ikke rett på sex liksom. Jeg mener ikke at det er noen mal på når man skal ha sex etter man møtes, men for meg som har barn vil jeg jo at det skal være NOE der før jeg involverer meg.
Siden jeg begynner å bli klar for å om ikke forplikte meg på livstid, så i hvertfall være sammen med noen på litt mer permanent basis, har jeg jo hatt litt følere ute. Det vil si at jeg i klartekst har uttalt at jeg ikke gidder one night stand eller tilfeldige ligg. Skal jeg engasjere meg må det være litt mer.
Så 100.000 kroners spørsmålet mitt blir da hvorfor noen av disse tror de skal omvende meg? Når jeg har sagt jeg vil møtes for å sjekke om det er noe kjemi, hvorfor skal jeg overtales til å bli med hjem å ha sex? Her snakker vi ikke press, men det jeg kaller for god gammeldags masing. Rein utmattelses-taktikk. Herregud! Jeg er fembarnsmor og vant til mas. Det funker ikke på meg, og jeg finner det overhode ikke smigrende.
Klart sex er viktig, men hvis mannen ikke klarer å stimulere meg intellektuelt, orker jeg i så fall ikke å «do the walk of shame».
I dag er det den internasjonale kvinnedagen. Norske kvinner synes kanskje ikke den er så veldig viktig lengre, men det er faktisk fortsatt kamper som bør være viktige for kvinner her også. Likestilling er viktig. Det er en stadig pågående kamp, men kanskje kjemper vi den på feile premisser? Vi ønsker kvinner som ledere, men systemene er ikke laget for å tilpasse dette med hensyn på barn, og dette er fysisk betinget til å fortsatt bare gjelde kvinner. Enn så lenge. Jeg synes likestillingen har gått for langt. At kvinner faktisk må kjempe for å få være mor og omsorgsperson. Mødre i dag får knapt stappe puppen i munnen på beibien før de må løpe tilbake til arbeidsplassen fordi vi skal sidestille far og mor. Ja til likestilling, men når dette slår så uheldig ut for barnet må vi vurdere om det var dette som faktisk var hensikten?
Ja, til at kvinnene må få gå tilbake til å være småbarnsmødre med ammetåke og brystspreng så lenge som mulig!
En annen kamp som våre mødre tok før oss var retten til selvbestemt abort. Denne kampen er ikke over, og den kjempes fortsatt rundt om i verden. En kvinne er gitt muligheten til å bære frem liv, og det er en fantastisk mulighet, men også en forpliktelse for livet. Hvordan kan det ha seg at noen tenker en kvinne ikke er kapabel til å vurdere selv om hun er i stand til å gjennomføre dette eller ikke? Det er ikke bare de som har slurvet med prevensjon som blir gravide, for prevensjon feiler. Det er ikke bare ønskede barn som blir unnfanget, for barn blir laget ved overgrep og prostitusjon. Det skal ikke være opp til deg og meg å bestemme om kvinnen skal bære frem barnet. Heller ikke om kvinnen skal bære frem ett eller tre barn. Hvis vi skal få ned aborttallene må vi heller legge tilrette for at det skal være enklere å kombinere småbarn med jobb.
Ja, til at kvinner skal få ha rettigehten til sin egen kropp og helse.
Det er så ufattelig mange sjebner rundt om i Norge. Noen av disse er kvinner som lever med vold i nære relasjoner og stadig trusler om vold. De lever med konstant redsel for å bevege seg ute i samfunnet. De lever også med konstant redsel i sitt eget hjem. Hvorfor er det kvinnene som ofre som må få innskrenket sin frihet? Hvorfor er det ikke den voldsutøvende? Hvorfor er kvinnens sikkerhet en voldsalarm, når den som står for trusselen fortsatt ferdes fritt? Teknologien er der, for at voldsutøveren skal måtte bære fotlenke med begrensninger, men det er ikke tatt i bruk. Fortsatt er det friheten til voldsofferet som innskrenkes. Forstå det den som kan.
Ja, til at voldofferet får tilbake sin trygghet og frihet.
Kvinnedagen kom først til i USA i 1909 og handlet om å kjempe for stemmerett og like rettigheter for kvinner. Det har vært mange og viktige kamper. Kamper for kvinner og av kvinner. I Norge fikk vi stemmerett i 1913 fordi vi ble påvirket utenfra. Mange av våre medsøstre rundt om i verden har ikke fått de samme rettighetene som vi har. De høster ikke den respekten vi har oppnådd. Nå må vi tenke sisterhood! Vi må støtte om kamp mot kjønnslemlestelse, avskaffelse av sharia lov, kvinners rett til deltakelse i samfunnet, kvinners rett tilutdannelse, kvinners sikkerhet.
Ja, til internasjonalt sistehood!
Vi har alle en jobb å gjøre uavhengig av kjønn. Vi må kjempe for en berde verden. En bedre verden for oss alle. Men i dag dere, i dag kjemper vi for kvinner. I dag er det VÅR stemme som skal høres rundt i hele verden! Fortell det til din venninne, til din kollega og fortell det til dine døtre og søstre, og rop det ut! Ja, til at kvinner skal gjøre verden til et bedre sted!
Så kom Vesla hjem. Det var herlig å få sukkerungen tilbake igjen. Jeg ringte henne da flytoget kom til Gardemoen og snakket med henne helt til jeg fikk henne i øyesyn. Hun trodde fortsatt jeg var hjemme å ventet på henne, og da jeg spurte hvorfor hun hadde på skjerf inne, snudde hun seg.
Åhh… Den klemmen! ❤️ Jeg elsker sånne overraskelser. Vesla syntes det var en super måte å møtes på.
Noen var blitt rødhåret i ferien, forandring fryder sies det. Mammaen begynner å få en gryende mistanke til at lita begynner å bli stor..
På kvelden MÅTTE vi ha sminke tutorial. Nå skulle vi lære og prøve å legge sminke igjen. Det er faktisk jæ… vanskelig. Skjønner godt hvorfor jeg ikke bruker sminke hver dag, og når jeg gjør det er det en enkel maskara.
Vi holdt altså på noen timer! Når jeg var halvveis la jeg på feil highlighter, og plutselig annonserte jeg alle rynker, linjer og porer i stede for å skjule dem. O’boy! Det var mange!
Ja, da var det bare å vaske av og begynne på nytt. Omsider ble vi ferdige, men da var det blitt så seint at det bare var å vaske av og finne senga. Skal ikke nekte for at det så rimelig bra ut, selv om jeg personlig syntes det var ubehagelig med å smøre så masse rart i ansiktet. Ble litt ekkelt faktisk..
Jaja, men definitivt falsk reklame, for den usminkede sannheten er noe helt annet, og merkelig nok er jeg mer komfortabel med den.
Herlighet mor har levd herrens glade dager i storbyen.
Jeg var ute helt alene å spiste en bedre middag på torsdag etter at jeg entret leiligheten. Den var forøvrig smashing! Her satt jeg å jobbet noen timer. Etterpå gikk jeg da for å spise. Ja, så var det vel en date i det hele også. Jeg var mega nervøs…
Da jeg kom tilbake måtte jeg slappe av, før jeg fant senga og det var fantastisk rett og slett! Jeg kunne greit ha bodd i Oslo!
Fredag var det møter til klokken fire, og jeg var helt gåen da jeg kom tilbake. Jeg kan vel avsløre at daten torsdag ikke var noen suksess for min del, så da orket jeg ikke å møte han på fredag. Ring en venn!
Det gjorde jeg rett i. Middag og litt bar-besøk før vi dro i leiligheten og spilte sjakk..
Nei, vi gjorde ikke det da. Det ble skravling og mye latter. Skikkelig koselig med andre ord.
I dag dro jeg tidlig. Tenkte jeg fikk nyte en god spasertur til toget. Jeg overførte en del penger fra min slunkne sparekonto først. Jeg skal ikke shoppe! Jeg skal ikke shoppe! 😇
Åhhh… Bogstadveien er umåtelig farlig for skjøre visa-kort. Nå må jeg hjem å gi det livreddende førstehjelp!
Så sitter jeg her på flytoget da. Minnebanken er fylt opp, og jeg har en liten overraskelse til Vesla. En liten gave må jo til. Men den største overraskelsen er at vi skal ta samme fly hjem, og hun vet det ikke ennå. Det blir deilig å se hjerteungen igjen. ❤️
Jeg ser i så fall for meg at det er slik en verdensmester føler seg. Altså er jeg himla fornøyd med meg selv. Ikke for det, skal vel ikke så mye til heller da.
Jeg har tatt trikken alene uten å ha googlet og forberedt noe som helst. Evnet å finne rett trikk, laste ned app for betaling OG komme tidsnok. Det er ikke bare bare for et Guds ord fra landet!
Ikke for det, når man kommer hesblesende inn i et møte, smiler og beklager at man er sein, og dialekten er kav nordlænning, får man tilgivelse fra de fleste 😁
Kanskje jeg faktisk begynner å bli litt urban når alt kommer til alt? Jeg er mektig imponert av meg selv. Jeg er nemlig et edsvoren rothau uten retningssans, og min Google Maps er fullstendig ute av kurs!
Når de i tillegg har lagt inn det akademiske kvarter før møtet, ja da har jeg god tid til å skrive et lite blogg-innlegg også.
Jeg er så glad jeg Googlet hvor jeg skulle i dag før jeg dro, for når jeg kom frem sa Google maps at jeg var 8,2 km unna destinasjon.
Ja, da var den passe sær, så bare å finne frem på egen hånd. Er det mange som husker hvordan det var? Da jeg omsider fant rett gate, gikk jeg til jeg fant nummer 11, og jeg skulle til nummer 9. Altså neste bygning. Men det var nummer 7! Hvor i all verden var nummer 9 blitt av?
Jeg gikk oppover til nummer 11 igjen, og på nytt nedover til nummer 7! Nummer 9 var fortsatt ikke kommet til rette. Jeg begynte å kjenne frustrasjonen, men kom på at jeg kunne se bilde av bygningen på Gulesider.
Det var lurt! Jeg fant den med en gang. Hva gjorde vi før Internett? Mulig vi bare spurte noen av de som vi møtte på gata. 🙄
Denne gata fikk nok numrene på bygningene en meget fuktig aften for de på byplankontoret, for etter 11 og 7, DA kom nummer 9.
Nå er jeg entret stor-Oslo men lurer på hvor lurt det er å bevege seg ut her i tilfelle jeg ikke finner tilbake. Noe sier meg at dette kommer til å bli sånn føljeton.. To be continue..
I lunsjen snakket vi om hva vi ønsket mer enn noe til middag, og jeg sa røkt torsk med gulrotstuing og potet, så lenge jeg slapp og lage. Jeg tøyset med å si jeg måtte ringe mamma og spørre. En kollega instruerte meg i hvordan det måtte skje, så ringte jeg.
-Mamma, skal dokker ha røkt torsk med gulrotstuing og potet til middag.
Mamma bare lo å sa hun hadde tenkt å lage noe lettvint, men jeg kunne komme å spise. Så jeg dro rett etter jobb. Fra jeg åpnet ytterdøra kjente jeg lykken i meg, for jaggu luktet det ikke røkt torsk.
Hvis ikke mamma’n og pappa’n min er best i verden så vet ikke jeg. Lille storebror kom også, og vi ble mett og god alle sammen. Det var ei snill stund med de fineste.
Coronaviruset brer seg utover verden sakte, men sikkert. Det er utrolig mange som har fått påvist dette viruset og naturlig nok skaper dette engstelse hos masse mennesker. Er dette egentlig så rart da? Det blåses jo opp i media som den reine farsotten. Blir rene hysteriet blant folk.
Ja, så har du meg da. Skeptikeren. Den som ikke ser noen vits i å bekymre seg for noe man ikke vet om vil skje. Ikke for det, jeg er godt kjent med murphys law og at det som kan gå galt går galt, men det får man ta stilling til når det er reelt liksom.
Jeg er jo tilhenger av å få dokumentere alt selv, og svelger ikke nødvendigvis alt som blir meg fortalt gjennom medier. Derfor tok jeg et stupdykk på sidene til Folkehelseinstituttet som gir råd til myndighetene, helsetjenesten og andre aktører om hvilke smitteverntiltak som bør iverksettes i ulike sammenhenger. Folkehelseinstituttet oppdaterer fortløpende informasjon og råd til befolkningen og helsepersonell på nettsidene sine. Det er ikke sånn at jeg ikke tror det som står i media, men jeg vil helst lese fakta selv og konkludere. Folkehelseinstituttet er for meg en pålitelig kilde, men deres konklusjoner kan ikke være bedre enn kvaliteten på den data de får fremlagt av andre. Likevel har jeg tillit til disse sidene.
Koronavirusfamilien omfatter mange ulike virus som kan gi luftveisinfeksjon. Mange coronavirus gir bare forkjølelse, mens andre kan gi mer alvorlig sykdom og i noen tilfeller forårsake dødsfall.
Coronavirus finnes også hos dyr. Sykdommen smitter som ved forkjølelse og influensa ved at virus overføres fra luftveiene hos en syk person, på tre måter:
• Gjennom luften ved at den syke nyser eller hoster slik at viruset pustes inn eller kommer i kontakt med slimhinnen i øyne, nese eller munn hos personer som står i nærheten. • Ved direkte kontakt når den syke har fått viruset på hendene og overfører det ved kontakt med andre. • Ved indirekte kontakt når viruset har blitt overført til inventar eller gjenstander gjennom nys/host eller ved at den syke eller andre har hatt viruset på hendene, og andre kommer i kontakt med gjenstanden.
De fleste som blir smittet vil trolig få milde luftveissymptomer som vil gå over av seg selv, mens noen vil få alvorligere sykdom med blant annet lungebetennelse og pustebesvær. Andel barn som er rapportert med påvist infeksjon, har så langt vært lav. Det kan tyde på at barn enten får milde symptomer, eller blir smittet i mindre grad.
Hvor mange kommer da til å bli smittet av dette? De som har milde influensasymptomer, kommer vel neppe til å frekventere legen eller vente 14 dager før de går tilbake til jobb. Garantert ikke. Hvem tenker vel å være så lenge hjemme om man har vært litt forkjølet og hatt litt småfeber? Det vil si at det kommer til å være høye mørketall, men det tror jeg gjelder generelt på influensa tallene. Det er langt fra alle som oppsøker lege fordi de har influensa.
Inne på sidene fant jeg det jeg lette etter, statistikker på influensa for 2017 og 2018. Tallene for 2019 er ikke klar ennå. Totalt antall influensasmittede i 2017 var 146.000, totalt antall i 2018 var 186.000. Dette var tall langt under tallene for pandemien i 2009. I 2017 døde 26 personer, og i 2018 døde 30 personer som en direkte konsekvens av influensa.
Vi vet at det alltid er noen som bukker under på grunn av influensaen. Det er dessverre slik at noen kropper ikke håndterer den ekstra påkjenningen og må gi tapt.
Så tilbake til coronaviruset. De skumle greiene som truer verdenseksistensen i følge enkelte. Det som skal bli vårt endelikt og Guds dommedag. Herlighet så mange forklaringer og konspirasjoner son har versert.
Jeg tror det er greit å prøve å plante beina ned på bakken og ikke skremme seg selv og andre mer enn nødvendig. Det kommer jo en influensaepidemi hvert år, og denne gangen har man bedt om at de som har mistanke til Coronavirus tar kontakt og får dette testet. Det vil jo gjøre at tallene blåses veldig opp. Folk som ellers ikke ville gått til legen med en kraftig forkjølelse eller en influensa, vil jo måtte gjøre det nå. Da vil tallene bli kunstig høye tror jeg.
Det er mange barn som er kjempebekymret. Vesla kom hjem og var noe skeptisk til hvordan dette skulle gå. Jeg forklarte at det er influensa epidemi hvert år, og denne er bare litt annerledes fordi vi ikke har vaksine mot den ennå, men det forskes på det for fullt. Likevel er det viktig å ikke oppsøke de man vet er syke.
Etter at vi hadde snakket litt konkluderte vi med at god håndhygiene, og reduksjon av å klemme andre er greit mens det står på. Etterpå dro vi og kjøpte håndsprit som vi har i jakke og vesker. Da tenker jeg vi har tatt de forhåndsreglene på hva vi kan gjøre på alvor, og håper at lykken står den kjekke bi og vi slipper isolasjon i 14 dager, for seriøst! Da klikker vi!!
