I det siste synes jeg voksen-Heidi har tatt mye tid på bloggen. Jeg har vært opptatt av mer samfunnsaktuelle oppgaver. Det er ikke så rart egentlig. Det er jo en del ting man bør ta på alvor da når man først på beroper seg å være voksen.
Klimakrisen må vi jo ta på alvor. Jeg vil jo at vi skal ha en levelig jord å overlevere til de som kommer etter oss. Så er det et spørsmål hva vi som enkelt personer kan bidra med, hva kan vi gjøre som samfunn og nasjon, og hva kan vi påvirke ut mot verdenssamfunnet.
Akkurat er det coronaviruset som truer. Jeg er ikke så bekymret for å bli syk, for jeg har god allmenntilstand, men jeg tenker mer på de som kan smittes av meg hvis jeg blir syk. I tillegg holder jeg på å legge slagplan på hvordan vi skal møte en eventuell publikumssvikt på jobb. Sannsynligvis vil det være en del turistvirksomheter kunne lide en tung skjebne dersom prognosene slår til for alvor.
I tillegg har jeg engasjert meg masse i nett-mobbing. Å følge disse klimahysteri og ikke klima hysteri sidene, gjør at jeg har lest så ufattelig mye stygge greier, at jeg egentlig ble litt demotivert og lei av hele klimakrisen. Det var så utrolig guffent å lese hvor mye drit voksne, og her snakker vi godt voksne, mennesker kan få seg til å skrive. Hva har hendt med oss som samfunn? Hvor mistet vi evnen til å vise folkeskikk?
Janteloven har også opptatt meg i økende grad. Jeg blir så matt av at noen må trø på andre for å hevde seg selv. Det er så smålig. Det som gjør meg mest oppgitt er å se hvor tafatte folk er ovenfor slikt. Godtar de det? Er det greit? Skal vi bare trekke på skuldrene og si at sånn er det bare? Dette kan jeg ikke skrive mer om, for jeg blir klinforbanna. Jeg har venner som anser seg for å være veldig rettferdige, liberale og rause mennesker men ingen av de sa et kløyva ord! Den som tier samtykker? Nei, kan ikke skrive mer om det for da klikker jeg! Men jeg fortsetter med å spørre hvor det ble av folkeskikk og respekt?
Voksen-Heidi har masse å tenke på. Masse å fundere over. Masse å engasjere seg i. Det skal ikke stå på det. Det er stadig ting som engasjerer og takk for det, ellers ville livet vært veldig kjedelig. Det er bare at det ikke blir for mye alvor heller. Livet skal jo tross alt være fart, spenning og moro også.
