Min egen verste fiende

Det er ikke ofte jeg er skikkelig stresset, men det er jeg nå.

Det virker ikke som jeg overhode skal komme meg i mål med hverken det ene eller det andre, være seg jobb eller privat. Jeg lurer på om jeg har lagt lista så høyt at jeg ikke kommer over helskinnet denne gangen?

Kjernen i mitt problem eller utfordring, er at jeg har en tendens til å gape over for mye. Rett og slett ikke eie magemål. Nå snakker jeg ikke om kaker og søte saker, selv om det også er utfordrene, men ting jeg skal gjøre. Jada, sier jeg. Det skal jeg gjøre! Men jeg har aldri tid til halvparten egentlig. Hadde det ikke vært fint om jeg hadde sagt ja ut av det gode i mitt hjerte? Nei, det er ikke sånn. Jeg sier ja, fordi jeg er hysterisk redd for å gå glipp av noe artig å gjøre. Om jeg er sliten og utslitt er ikke så nøye. Ja! sier jeg og tror at om bare JEG gjør det, så blir det så mye bedre. Jeg tror rett og slett jeg er en blanding av egoist og masochist. Hvem andre vil vel ta på seg så mye å gjøre i redsel for å gå glipp av noe, selv om rygg, nakke og armer verker?

Av og til tenker jeg at jeg er min egen verste fiende, andre ganger vet jeg at jeg er det..