Jeg liker å synge. Skråler for full hals enten det er i dusjen, på fest, foran publikum eller alene. Jeg kjenner stemmen min. Jeg vet hvor den har sin styrke og hvor den brekker. Jeg vet når jeg må bruke støtte og jeg vet når jeg må puste. Jeg vet hvilken genere som passer og hvilken som ikke gjør det. Det er ikke alltid vakkert, det er ikke alltid klokkerent, men det er min stemme. Olga Marie Mikalsen, en sopran med en spesiell stemme, ble kjent for sin tolkning av sangperler, sa i et intervju at om man synger godt eller dårlig spiller det ingen rolle så lenge man synger. Hun hadde funnet sin stemme.
Men hvordan er min skriftlige stemme? Er den tynn og pipete eller mørk og kraftig? Hvordan vet jeg om stemmen bærer eller brekker? Selv om jeg skriver om mye forskjellig, tror jeg at jeg har noen genere som passer bedre for meg enn andre, men når det kommer til å skrive, er jeg ikke alltid like sikker. Klarer jeg å formidle det jeg ønsker å si. Klarer jeg å få leserne til å le, bli harm og forbannet, eller føle det jeg forsøker å få de til å føle? Den største skrekken er at det skal bli stygt. At jeg skal støte noen utilsiktet med det jeg skriver. At noen skal bli såret og lei seg, og ikke minst, at jeg skal fremme noe som er direkte skadelig. Jeg vil ta ansvar for det jeg skriver, men klarer jeg det hele tiden?
Så hvordan kan jeg finne min stemme? Hvordan kan jeg bli trygg på hva den kan bære? Jeg tror jeg overfører Olga Marie Mikalsens utsagn om sang. Om jeg skriver bra eller dårlig spiller ingen rolle, jeg bruker min skriftlige stemme og uttrykker det som er rett for meg. Kanskje er ikke min stemme ferdigutviklet ennå, men jeg er på vei..
