Jente mot maur! Det var rått parti det! Maur 1, jente 0!
I dag dro Vesla og jeg med noen venner for å bade. Det var et stykke å kjøre, og det var lenge siden sist vi var der. Da vi kom frem innså vi at ikke bare vi kjente på behovet for å nyte sommerdagen, for det var solhungrige folk over alt. Heldigvis var det en fin odde som lå ledig for oss. Helt perfekt.
Vi satte oss ned på berget og danderte liggeunderlag og håndduker. Vi var ikke før ferdig før vi så stormtroppene komme. Vi hadde lagt oss midt i ruta til maurene. Vi flyttet oss en gang. Så en gang til. De små krypene overmannet oss gang på gang.
Kanskje det var en grunn til at den perfekte odde var tom for folk? Den var nemlig erobret av et gjeng med pøbler! Nåja, Vesla tok opp kampen med de kjappe fotsoldatene. Hun prøvde å skylle de av berget, hun trampet på de, og hun feide de unna med tøyet. Hun var rødglødende av å kjempe mot de små krypene!
Det var en kamp hun var dømt til å tape, selv om hun sto på lenge! Til slutt ga hun opp PG gikk i havet. «Mamma! De mauran e overalt, men ikke i havet! Æ blir her te vi fær hjæm!»
Ja, alltid “noen” som skal ødelegge
Helt klart, Vesla var helt utkjørt da vi kom hjem
*haha* Nei, man kan ikke vinne mot de der, ass!
Nei, bare å gi opp!