Nå er viften på kjøkkenet demontert og under rengjøring. Det var umåtelig mye fett på den, og jeg kan ikke huske når den ble rengjort sist. Det er definitivt ikke siden jul, og kanskje det er enda lengre siden også. Det var i såfall på høy tid!
Fy fader så den så ut!
Sannheten er at jeg er litt fisefin av og til. Toalett, sluker og vifter er det verste jeg vet å vaske. Ikke for at jeg ikke ser at det er skittent, men fordi jeg ikke kan fordra å få «gugge» på meg. Barnslig som jeg er, brekker jeg meg og blir kvalm når jeg holder på.
Da jeg var gift fikk jeg amnesti hos min eks-mann, han ordnet alt sånt. Jeg behøvde ikke tenke på det. Når vi ble skilt delegerte jeg disse oppgavene til guttene. De tok også slike oppgaver med stoisk ro, og fikset det. Men så flyttet de, og det var håpløst å delegere sånt til Snupsi og Vesla. De følger mammaens fotspor og er like fisefine.
Sannheten er at lille storebror fortsatt fikser slukene, jeg har lært meg å vaske toalett, men vifta har blitt avglemt.
Og i går brant det! Det betyr at jeg står med gummihansker opp til skuldrene og vasker fett både fra filter og risk, men også i selve vifta. Her skal det fikses, for jeg skal ikke ha brann for at jeg er slurvet med renholdet. Jeg vil ikke være den som er skyld i at noen av mine skades!
Jeg lå lenge og funderte i senga før jeg fikk sove. Tenk om ikke Snupsi hadde gått inn på kjøkkenet? Tenk om ikke jeg hadde vært hjemme? Tenk om jeg ikke hadde visst hva jeg skulle gjøre? Tenk på konsekvensene?
En gang i verden var vi på familiedag på brannstasjonen på Ørnes i Meløy. Ungene fikk sitte i brannbil og vi voksne gikk rundt å slukket branner i oljefat. En av brannkonstablene fortalte om brann på kjøkkenet, og hvor hyppig de oppstår. og ikke minst bruk av lokk og kjøkkenhåndklær til slukking. Det berget oss fra skader i går. Jeg var ikke et øyeblikk i tvil om hva jeg skulle gjøre. Ble hverken redd eller skremt, heller iskald rolig.
Redd ble jeg først når alt var over og jeg tenkte over hva som kunne hendt. Det hendte heldigvis ikke, og nå tar jeg mine forhåndsregler på alvor!
Man må vel gjøre ulike ting man ikke liker av og til fordi det er nødvendig:)
Sant nok 🙂
Slike ting er nødvendig å gjøre ja, og fett i viften kan jo være en årsak til brann. Skummelt å tenke over, men noe man kanskje ikke gjør i det daglige.
Ønsker deg en kjempefin tirsdag ❤😊
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
Ja, du har helt rett.