Jeg har brukt disse fine juledagene til å tenke litt over livet mitt, og hva jeg ønsker meg for 2021. Selvsagt hadde det vært deilig å vinne i lotto, fremgang i jobben, og ikke minst finne den signifikante andre, men det er ikke det jeg ønsker meg aller mest.
Jeg ønsker meg fred, ro og stabilitet i livet. Jeg ønsker en stund hvor det ikke bare er brannslukking og problemløsning som er det mest presiderende på dagsorden.
Det hadde vært så fint å våkne opp en morgen og bare kjenne velvære, uten noen store bekymringer og grublerier. Våkne opp lykkelig og kjenne at det eneste som mangler i livet er en kopp kaffe!
Livet byr på noe hele tiden, og jeg er så redd for å gå glipp av noe, derfor stresser jeg med å få med meg alt. Jeg vil være med min familie, jeg vil være dyktig i jobben min, jeg vil være en god venninne, jeg vil ut å reise, jeg vil oppleve kunst og kultur. Jeg vil så mye, men er det blitt for mye?
Jeg har tatt ned tempoet i livet mitt, likevel tror jeg fortsatt det er for høyt. Evner jeg å roe ned og tillate meg selv et mer behagelig tempo? Er jeg villig til å ofre noe på kvantiteten for å høyne kvaliteten på livet mitt? Og ikke minst, hva er jeg villig til å ofre?
Jeg skylder meg selv å være min egen lykke smed, og legge til rette for å ha et relativt godt liv, jeg vet bare ikke hva det er som skal til for å oppnå fullkommen lykke. Er fullkommen lykke bare en illusjon eller et eventyr? Selv om mitt ønske om lykke bare er en romantisert drøm, streber jeg etter det. Jeg vil bare ha et godt liv.
Jeg vet at ingen er lykkelig hele tiden, men jeg ønsker at solstreifene i livet blir mer verdsatt. Fra i dag skal jeg telle lykkene i livet mitt. Jeg skal ta tilbake at Vesla og meg forteller hverandre fem fine ting som vi har opplevd i løpet av dagen. Tilbake til det positive, og bort med stress og energi-tyver.
Mitt nye mantra i 2021 skal være Count your blessings, leave your troubles behind 💕
Lykke til med ønskene dine.
Takk, og god romjul til deg og dine 🎄🎅🏻⭐️