Da har mor entret kirkebenken.
Tiden har kommet for å la julefreden senke seg. Selv om mange tradisjoner har gått fyken i dette annerledes året, er denne tradisjonen fortsatt i hevd.
Vi er tidlig ute i kirka i dag, Vesla skal synge med koret, så hun måtte komme tidlig for å varme opp. Det gir mor tid til å blogge litt.
Kanskje rart hva jeg finner på i ei kirke, men ikke det rareste. Jeg har hoppet strikk i sakristiet, jeg har sovet på ungdomsrommet, jeg ble konfirmert og gift her. Jeg fikk til og med mitt første ordentlige kyss her..
Denne jula kjenner jeg blir veldig rar. Rar fordi vi ikke skal være sammen med Storebror. Han skal feire hjemme med kjæresten. Rart fordi jeg ikke skal feire med mor og far, for de skal være hos min søster.
Vesla og jeg er julepyntet og klar. Det er rart å se at lita er blitt så stor. Snart ei ung jente. Heldigvis gleder hun seg som on hun var liten. Kanskje mest spent på pakkene under treet. Jeg er også spent på pakkene. Mest spent er jeg på en liten pakke som ikke ligger under treet i år. Den ligger i veska mi, og har ingen lapp på seg. Den er til meg, og jeg vet alt hvem den er fra..
Nå ringer klokkene. Bare minutter igjen så er jula startet for vår del.
Ei nydelig god jul ønskes til alle sammen ❤️
