Jeg har trua..

Her ryddes det så det holder. Det er nesten så jeg er litt imponert over meg selv, for det er ikke ofte jeg bobler over av tiltakslyst. Nå ja, bobler over er vel å overdrive, men jeg får hvertfall gjort litt og litt av gangen. Jeg må få orden hjemme for å få orden i hodet mitt sies det. Ok, jeg er villig til å gi det en prøve. Jeg begynte på mitt og Veslas walk-in-closet. Så langt resulterte det med ni poser med tøy til Freetex, og to poser i søpla. Jeg har demontert og skrudd opp nye panelovner, og jeg har vasket gangen, og lagt ny tettelist rundt ytterdøren, for det har vært utrolig kaldt der ute. I tillegg har jeg vasket og lagt sammen klær. På toppen av det hele har jeg vært ute å ryddet snø, for her nord laver det ned. Skikkelig julestemning. Trenger ikke en gang spraye falsk snø i vinduene!

Stakkars lille hunde-jenta mi. Hun drukner i snøen for hun er så liten. Jeg har henne løs ute mens jeg rydder snø, for da får hun løpe villmann i snøen i hagen, men når hun kommer inn ser hun ut som det lille avskyelige snømonsteret.

Annonsørinnhold

Vintersko som holder føttene tørre og varme i snøen

Det er deilig med slike dager der jeg har tid og overskudd til å pusle rundt i huset og gjøre litt forefallende. Mye blir ryddet selv om det ikke er slikt rot som vises. Jeg skal forsøke å få ryddet litt til, og samle sammen det som skal leveres som avfall. Det gir en utrolig god følelse når jeg har fått levert fra meg litt skrot, bare så synd det kjapt samles opp nytt igjen.

Jeg har en plan om å få gått gjennom noen skap som alltid er smekk-full, men som jeg nesten aldri åpner, for der må det være plenty av ting som ikke brukes og som andre kanskje har bruk for. Egentlig er det en dum tid å gjøre slikt på, for det er så nært opp mot jul at ingen ser seg likt å hente ting hos andre, så da har jeg ryddet det frem, også blir det stående i veien.

Et annet faremoment er å åpne en rote-skuff eller skap med mange rare ting samlet, for da kan undertegnede havne på en lang walk langs memory lane. Jeg har det med å finne ting som bare samler støv, og som ikke har noen nytteverdi, men som gjør at jeg blir sittende i mine egne tanker og dagdrømme om det som var. Det verste er at jeg aldri har råd til å kaste det heller, så lite eller ingenting blir kastet. Det kan være et armband en av ungene har laget av napi-perler, en tegning, et kort, eller set som kanskje er mest merkelig.. et halvveis nedbrent bursdagslys. Jeg kan ikke kaste noe som betyr noe for meg.

Vesla deltar heldigvis i galskapen her hjemme, om noe motvillig. Hun gjør det hun får beskjed om, men hun har hele venne-gjengen med seg på video call. Det føles som det er en armada av mennesker sammen med henne, men jeg klager ikke. Det er bare en betraktning…

Nu vel! Det blir jul samme hva, men det er ekstra godt å feire jula når man har det litt ryddig rundt seg, og det er det lenge siden vi har hatt, men nå har jeg trua. Dette kan bli bra!