Jakten på den perfekte kjolen fortsetter, og i går kveld ble Vesla innviet i det aller helligste. Hun fikk leite etter kjoler hos dronningen av rare kjoler. Vi åpnet Pandoras eske. I dette tilfellet består den av tre plast bokser med kjoler fra alle tidsepoker av livet mitt.
Herregud vi fant mye rart! Jeg står neppe frem som noe moteikon for Vesla etter dette, hun lo og grein på nesen, og det skjønner jeg godt, for jeg gjorde det samme.
Så gjorde hun store øyne og gaulet ut: «Æ ser nåkka!» Opp av eska kom en kjole som jeg en gang mente var skikkelig flott, og jeg overtalte Vesla til å prøve. Det er stor forskjell på hva jeg syntes var flott og hva jeg synes er flott, enkelt og greit. Den så ut som en potet sekk på håpefulle.
Neste ut var en lekker liten sak i babyrosa lurex. Jeg husker ikke sist den var i bruk, men det er nok en del kilo siden. På Vesla så den smashing ut, men ballkjole er det ikke. Så kom første kjolen med potensial. En liten sånn babydoll sak som er riktig så søt, og Vesla så ut som ei lita dukke, men det er vel neppe det imaget som representerer henne best.
Omsider fant hun kjolen vi KAN gjøre noe med, og som ligger innenfor søm ferdighetene mine. En sikkert 20 år gammel kjole som ble kjøpt til et eller annet ball, men som aldri ble brukt.
Vesla var overgitt over alle kjolene, men som sagt ikke helt imponert over stilen min. Det er nok litt mye dill dall for henne. Så da kjører vi på, og jakten fortsetter. Jakten på drømme kjolen. Vi har 8 dager igjen..
